Snart

Tiden flyr. Torsdag er min siste dag på Trysil Videregående. Da er det også akkurat en måned til jeg flyr til Sør-Afrika. Rart? Ja. Burde jeg begynne å tenke på litt forberedelser? Ja. Hvor starter man?

Jeg har ikke forberedt meg noe særlig. Jeg har tatt noen vaksiner, tjent noen penger og prøvd å skrive en pakkeliste. Men hva tar man med seg til Afrika som skal til sammen veie under 23 kg?

Egentlig trodde jeg at alt med Afrika og sånt fortsatt er veldig uvirkelig og diffust, men da jeg sa hade til så utrolig mange fantastiske mennesker i helga, ble jeg skikkelig lei meg. Noe jeg ikke hadde trodd at jeg skulle bli. Helt forferdelig å skulle si hade til et så godt og åpent miljø, så mange underholdende, smarte og interessante mennesker. Hva får meg i det hele tatt til å ville dra fra dette? Hvorfor vil jeg ofre alt for to år i et ukjent land? Jeg har spurt det spørsmålet mange ganger, og svaret er vel at jeg håper på å bli utfordret, lære utrolig masse og oppleve utrolig masse. Jeg håper det går i oppfyllelse.

Åjada! SmåGODT

Siden det er tilbud på smågodt på Mega måtte jeg nesten ta igjen for at jeg ikke har spist godteri på flere uker... Så kjøpte jeg like under en kilo godteri i dag! Kun for litt over 50-lappen! Namnam!

SJOKOLADE

Uhje, jeg klarte det! Samme dagen som jeg klippa håret bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle spise godteri fram til 1. desember, og veit du hva? 1. desember er i dag! Og veit du enda en ting eller? Jeg hadde kjøpt klar en stooor melkesjokolade som har ligget og godgjort seg i kjøleskapet og fristet meg i mange dager allerede! Da var det ekstra deilig å ta et stort jafs sammen med et svært glass melk. Jeg hadde i grunn aldri trodd jeg skulle klare det, jeg som er helt sjokoman.

Og nå er det lov for til og med meg og drikke julebrus! Gleder meg stort! Så tenkte jeg skulle kose meg litt med den etter jobb i morgen (senere i dag).

Egentlig syns jeg Freia skal slutte med plasten og gå tilbake til den gode gamle folien med papir utenpå. Er ikke denne bare mye mer koslig?

Forresten, god 1. desember!

Tjohei!

Jeg er visst ingen god blogger, men når jeg tenker meg om har aldri det vært intensjonen med denne bloggen heller. Planen var egentlig bare å kunne følge og kommentere på andre blogger, og kanskje skrive ned noe som kan være gøy å se tilbake på og mimre om i framtiden. Men så er det da slik at det egentlig ikke skjer så mye spennende i livet mitt for tida. Nå har jeg plutselig bare to fag på skola, noe som tilsvarer ti timer i uka. Det er litt trist ettersom det er der alle vennene mine er! Til gjengjeld prøver jeg å jobbe en del, trives kjempegodt med jobben min!

En annen dum ting med å ha så fag i uka, og når jeg egentlig bare jobber i en av dem (matte), er at jeg har mista alle mine allerede dårlige studievaner. Og det merkes når jeg nå for tiden skal ha medisinteorieksamen på mandag gjennom jobben! Håper det går bra, det hadde vært fint. Og håper virkelig jeg klarer å litt bedre vaner når jeg starter på IBen.

Og det er snart jul! Selv om det ikke ser sånn ut... Eneste snøen som finnes i bygda er den svarte lille klumpen som egentlig skulle bli til mange fine skulpturer og en labyrint. Men jeg prøver å ta redde stemninga med å drikke masse sterk kakao med masse chili og litt vaniljesukker i, burde prøves! Nå har jeg i tillegg kjøpt krem, men den gir liksom ikke like god smak på chilikakao. Og jeg har julebrus og pepperkakedeig i kjøleskapet! Kjøpte den mens det var 10 % på alle varer på Trysilsenteret, så får det godgjøre seg til 1. desember!

Sjå på'n a! Namnam! Ja, julebrus skal være brun, og den skal være fra Hamar og Lillehammer bryggeri.

Jeg liiiker jobben min, jeg!

Veit ikke helt spesifikt hva det er for noe, men jeg bare veit at jeg liker den. Jeg blir så glad hver gang jeg er der!

Afghansk aften!

Jeg kan nettopp hjem fra middag hos Hanna. Moren hennes er verge for to asylsøkere fra Afghanistan på det nye asylmottaket, og i dag lagde de og to andre afghansk middag hos familien til Hanna! Blant annet Silje, Ane, Odd Rainer, Martin og jeg var invitert for at de skulle få treffe flere folk som bor i bygda. Langbordet med 16 personer ble dekket opp FULT med mat, all bordpynt måtte vekk slik at det ble plass til service og maten. Og det smakte så herlig!

Guttene var i tillegg så koselige. Jeg hadde trodd at det ville være vanskelig å kommunisere med dem, at de ville ha dårlige norsk- og engelskkunnskaper, men det var egentlig ikke noe stort problem. Etter kun noen måneder i Norge skjønte de mye norsk, og kunne utrykke seg både litt på norsk og en del på engelsk. Men det er helt utrolig hvor mye de har opplevd og hvor forskjellige våre kulturer er. En fortalte at han hadde brukt over ett og et halvt år på å komme seg ut av Afghanistan og til Norge, en annen sa at han hadde måttet gå i vann opp til brystet i åtte timer for å komme seg av gårde. Sistnevnte har også en drøm om å få skrevet en bok om hva han har opplevd, og kanskje få det filmatisert. Jeg tror han fint vil få det til om han får muligheten. Han fortalte også at han flere ganger etter at han kom til Norge var usikker på om det som skjedde rundt han var drøm eller virkelighet.

Vi koste oss selvfølgelig også med å lære de litt mer norsk, og de lærte oss litt afghansk. Jeg har egentlig glemt alt nå, men jeg mener å huske at eple ble uttalt sebb, og at kiwi er kiwi! Og vi spilte Mario Kart! Kjempegøy!

Men nå burde jeg vel legge meg, jeg er så mett! Magen er på vei til å sprekke. Tror jeg bare skal pakke meg inn i dyna mi og tenke på hvor heldig jeg er, bare fordi jeg er født i Norge. Hvor urettferdig er vel ikke det?

Hår vokser bare 1 cm i måneden

Anja, Mone og jeg skinna Fride på søndag. Og hu kledde det faktisk veldig godt! Mone ble helt gira og det endte med at vi skinna på begge sidene hennes, noe som ble ganske kult det og :) Men selvfølgelig begynte de å overtale meg om at jeg også skulle bli barbert! Og etter hvert tenkte jeg, "jaja, hvorfor ikke prøve? Det er jo en ting jeg uansett burde gjøre før jeg dør!" Så jeg gikk med på å ta det, men at det skulle være igjen noen centimeter. Sånn ble det seendes ut:

Kan ikke akkurat si jeg er fornøyd, men siden det er luesesong og at jeg egentlig ikke bryr meg sånn kjempemasse er det ikke krise :) Det som derimot er litt kjipt er at det kommer til å ta en evighet å la det vokse ut igjen!

Støtt oss med DIN fisk!

Mone, Anja og jeg har funnet ut at alle som kommer på besøk til oss skal tegne en fisk :) Men alle de som vil kan gjerne tegne en fisk til oss! Vi skal nemlig prøve å fylle så mye som mulig av gangen vår med fisketegninger! Tegn en fisk, døp den og gi den til oss :)

Slik ser veggen ut foreløpig. Så det er masse plass til å tegne til oss! Her er det ingen terskel, alt fra de enkleste ettminutterne til de litt mer tidkrevende. Farger er også fint :)

Snø!

Hvor herlig er det vel ikke å våkne og se at det er snø på bakken ute? Det er en god følelse :) Anja og jeg gikk til skola i dag, og på hele brua lå det snø! Det var så fint å gå på :) Og sola ga meg igrunn litt påskefølelse. Men nå veit jeg at jeg er klar for vinteren! Jeg vi ha masse minusgrader sånn at jeg bare må pakke meg inn i masse ull og klær og likevel fryse øra og tærne av meg! Det høres ikke så behagelig ut, og det veit jeg at det ikke er, men da er det så deilig å gå inn og pakke seg inn i ullteppe og tøfler og drikke kakao!

Hurra!

Jeg har billetter til Swaziland! Eller, ikke egentlig, jeg har billetter til Johannesburg i Sør-Afrika! Og så tar jeg buss derfra til skola :) Hurraa! Så 17. januar klokka 11.35 forlater jeg landet! Vi skal mellomlande i London, være der i sju timer, før vi tar fly til Johannesburg som er framme 09.00 den 18. januar! Deretter tar vi buss videre klokka 14.00 (tror jeg). Gleeeder meg!

Anja!

Jeg har lyst til å poste et bilde av Anja og meg. Begynte å tenke på henne mens jeg hørte på noen sanger vi hørte en del på for en del år siden. Dette er tatt på vei til fotballtrening i 8. klasse. Det vil si, når jeg ser nærmere etter så er det med en krykke med nederst på bildet, så jeg skulle nok bare se på..

Men jeg er veldig glad i Anja, og håper at om hun ser dette at hun vil smile litt oppi all sykdommen :) Jeg håper hun snart blir frisk sånn at jeg har noen å plage om jeg kjeder meg.. Jeg føler også at det er lenge siden vi har vært litt sånn ordentlig sammen, til tross for at vi faktisk bor sammen. Men håper vi kan finne på noe sprell så fort du kommer deg tilbake til Trysil!

Jobb!

Nå har jeg endelig fått meg jobb! Jeg skal jobbe på flere boliger for psykisk utviklingshemmede og noen ganger på Trysil Hotell i bygda, så for håpentligvis blir det litt penger man kan sløse bort i Afrika! Jeg har også valgt fire fag jeg skal følge på skola; Historie, Kjemi, Matte og Norsk, tror nok det blir bra :) Driver også å leser på blogger rundt om nå at folk har begynt på sine UWC-opplevelser, jeg gleder meg noe helt utrolig! Litt irriterernde å måtte vente et halvt år.. Men som Yulai sa: "den som ler sist, ser best".

Trysil!

Nå er jeg altså tilbake i Trysil igjen. Ganske deilig igrunn! Har vært fint med ferie og slikt, men jeg har på en måte vært litt isolert på Rena, så godt å komme til "sivilisasjonen" Trysil :)

I det siste har jeg drevet å flyttet inn på den nye hybelen som jeg deler med Anja og Mone. Tror det kan bli ganske bra, vi har alle fått nok av slæskete gutter som ikke har skjønt poenget med renhold og hygiene.

Nå er det jo heller ikke så lenge til jeg starter i Swaziland! Gleder meg villt mye! Håper bare jeg kan fikse meg en jobb i mellomtida. Har søkt på 25 forskjellige steder, fått 21 nei og 4 som enda ikke har svart, så får se!

Nå føler jeg at dette innlegget begynner å bli ganske tørt, så jeg avslutter med et bilde (som jeg registrerte at det var alt for lite av på denne bloggen) av Innbygda om vinteren :)

Hva er poenget med at sommeren endelig skal komme når jeg må jobbe?

Yess! Jeg fikk bred fra Waterford i dag hvor det stod:

GRINDSTAD Ane had been accepted as a full time student to live in residence at Waterford Kamhlaba, United World College of Southern Africa

Det var gøy! Tykk konvolutt med masse papirer med regler og slikt, men jeg ble så glad! Gøy å endelig få høre litt fra skola også :)


Ellers har de siste tre dagene vært ganske slitsomme. Jeg har sommerjobb på gården jeg bor på, og i det siste har Daniel, Vegar, Martin og jeg drevet og revet noen vegger i et gammelt hvitt hus som hører til gården. Det høres kanskje ikke såå slitsomt ut, men når de som lagde veggene skulle trippeltsikre at de skulle tåle de verste orkaner og derfor spre om deg med tusenvis av spikre og tykke papplater pluss to lag med planker, blir det gnaske slitsomt i lengden. Hvert fall når man tilbringer halve tida i en stige.

Etter åtte timers arbeid har jeg pleid å kaste meg over den svære vedhaugen som ikke kan vente på å bli pakka ned i 80-liters vedsekker.. Men det blir da penger! Det verste er egentlig å tenke på at sola endelig har kommet fram, men at man må stå inne å jobbe i varmen i stedet for å være ute og slappe av som alle andre gjør.

Et annet tegn på at det er sommer var årets første bad i Åsta i dag! Etter jobb dro pappa og jeg for å bade i den koselige, idylliske elva like ved oss for å bade. Jeg hadde egentlig ikke forventa at det skulle være særlig varmt siden det bare har vært varmt de aller siste dagene, men det var helt utrolig fantastisk å bade! Temperaturen var helt topp og jeg gleder meg massemasse til å få med meg Mone for å bade der i helga :)

Når man..

Når man lukter at en viss person "endelig" er hjemme, burde man da begynne å vurdere om man skal vaske og lufte rommet litt oftere? Ja, jeg gleder meg til å flytte, men vil ikke flytte fra Trysil.

Swaziland og sommer

Det begynner å bli sommer, og i helga var jeg på infohelg for kommende UWC-studenter. Det var utrolig lærerikt og gøy! Jeg fikk møtt tidligere elever ved Waterford, i tillegg til Yulai og Jens som jeg drar sammen med til Swaziland med meg i januar. Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått denne muligheten, og håper virkelig det kommer til å bli fantastisk! Skulle bare ønske det ikke var så lenge til avreise... For øyeblikket jobber jeg med å få en jobb til høsten slik at jeg kan tjene inn litt penger til reising Afrika :)

Skola her i Trysil er også egentlig over. Jeg har fått fri fra alle timer denne uka, og mangler bare en avslutningsfrokost med klassa i morgen. Egentlig vil jeg ikke ha ferie. Jeg har ingen spesielle planer for sommeren (første sommeren det har hendt), annet enn å jobbe. At det blir ferie innebærer også at jeg må flytte fra Trysil tilbake til Rena. Det er selvfølgelig kjempekos og veldig avslappende, men jeg må snart begynne å pakke og rydde ut av hybelen! Og jeg vil ikke dra fra alle de fantastiske menneskene i Trysil. Men jeg kommer heldigvis tilbake til høsten. Gleder meg allerede!

Gode barndomsminner!

Jeg blir så glad når jeg ser og hører det her igjen!

Alle onde ting ender til slutt med varme cookiekaker

I går kveld hadde jeg en litt skummel opplevelse. Først var jeg hos Silje. Vi spiste is, spilte kort, så på TV og tulla. Halv tolv tok jeg motorsykkelen og dro hjem, det var kaldt og mørkt ute. Da jeg hadde parkert motorsykkelen og skulle til å gå inn hang det en skummel tøydukke foran døra! Jeg tenkte selvfølgelig skrekkfilm med en gang og dritredd og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var sikker på at Anja lå død, eller nesten død, i en blodpøl på sofaen! Kanskje jeg har sett litt for mange skrekkfilmer?

Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg, og fant ut at jeg helst ikke ville gå inn. Jeg forsøkte å se inn vinduet, men turte ikke se veldig mye av stua i frykt for hva som ville møte meg. Derfor bestemte jeg meg for å ringe Anja, og heldigvis tok hun telefonen. Mens jeg prata så jeg et øyeblikk bort fra døra, og da jeg så inn vinduet i døra igjen stod Martin der! Åh, som jeg skvatt, og selvfølgelig skrek jeg...!

Vi gikk inn og Martin og Anja fortalte at de hadde hørt banking og skraping på vinduene i nesten en time. Anja og jeg ble ganske så redde og sa at Martin dessverre ikke fikk lov til å dra hjem i natt. Plutselig banker det igjen på stuevinduet! Jeg skriker og hopper oppå Anja, mens Martin snur seg rundt river bort liftgardina (i protest fra Anja og meg). Der står Fride, Aino og Anne Mette og smiler! Vi slipper de skadefroe inn og forteller om våre forferdelige opplevelser, og de angrer litt og sier unnskyld.

Klokka blir over tolv og Fride har bursdag! Anja og jeg brukte derfor litt tid på å overtale resten til at vi skulle lage cookiekake a'la Anja og Ane! Til "kaka" var ferdig hadde Martin dratt og Marcus kommet i stedet. Vi spiste og prata, og med mette mager (håper jeg) forsvant til slutt alle, og Anja og jeg fant senga.

Veit du ikke hva du skal gjøre?

Dreiv å snakka med Anja på msn og hun lurte på hva jeg gjorde. Jeg sa at jeg vurderte å legge meg, det skulle jeg ikke gjort..

Ane sa:
ikke noo
vurderer å legge meg : )
kanskje : )

Anja : } sier:
LEGGE DEG?!?!?!
jeg stemmer for: NEI!

Ane sier:
jommen jeg kjenner jeg er litt trøtt, og da er det så godt å legge seg
kom med et bedre forslag kanskje?

Anja : } sier:
er det et bedre forslag?
ja jeg har bedre forslag tenk!
FORSLAG:
- vær snill med meg og lag noe til meg
- masser meg
- tegn med meg
- se på film med meg
- vær med meg
- meg meg meg
- ost
- eple
- mat
- drikke
- lekser
- rydde
- vaske
­- lese bok
- meg meg meg
- meg
- bade med meg
- skrive et brev til meg
- spise is med meg
- lage is til meg
- hente is til meg
- lage dikt til meg
- meg meg meg
- meg
- meg
- prøv å viske ut hele pulten din
- strikk en bukse
- klipp høl ved puppen i alle t-skjortene dine sånn at du kan vise fram de fancy bh-ene dine
- spill spill med meg
- spis et egg
- finn en fin sang
- gå og plukk steiner
- løp til statoil og tilbake
- ost
- eple
- meg


... og, vi er ikke en smule selvgode, er vi vel?

Legger ved et bilde av Anjakjære og jeg :) Det er tatt av Ingeborg, credit til henne!

Det er ganske mye gøy man kan få pressa inn på litt over 12 timer

Åh, i går var det herlig! Egentlig skulle Ingeborg, Anja og jeg i fjellet på dagen, men da vi våkna regna det, tett, så vi valgte å heller sove litt lenger. Vi tok en veldig rolig og deilig morgen, til tross for at doen ble tett og jeg måtte veldig på do. Mot sekstiden kom vi oss ned på bygda for å få med oss Trysil Rocken. Det var veldig bra, og Currahee er nok like bra live som på MySpace!

Deretter bar det mot Flendalen i bilen til Emil. Det gikk veldig fint helt fram til vannet på asfalten ble til is og bilen tok noen piruetter og satte seg fast bak-fram i veigrøfta i motsatt kjørefelt. Heldigvis gikk alt fint, og jeg var litt for overhyper..! Alle gikk ut for å dytte, og etter en del biler som hadde passert begynte vi å bli kalde, men jeg tok utfordringen og løp laangt for å sette ut varseltrekant, dro igang med hode-skulder-kne-og-tå, fugledansen og refleksvesthopping for å få biler til å stoppe. Det gjorde de heldigvis, men ingen kunne hjelpe. Vi dyttet litt til, og etter en halv time kom en koselig barnefamilie med tau i bilen og fikk dratt oss opp.

På samfunnshuset i Flendalen var det foreløpig ikke så veldig mange, men Mone og jeg slo til med litt dans til ordentlig bygdemusikk! Slitsomt og varmt, men gøy! Kvelden gikk utrolig fort fram til jeg ble utrolig våt på beina etter å ha stått ute på trappa uten sko. Ikke veldig smart, men Anja hadde tatt skoa mine, Ingeborg hadde tatt Anja sine, og Ingeborg sine var for små for meg og jeg fikk ikke mine tilbake! Det gikk greit fram til jeg fant ut at jeg måtte finne noen sko, men da var selvfølgelig både Ingeborg og Anja forduftet. Jeg lette etter de i sikkert 45 minutter ute og inne, og ingen hadde sett de. Heldigvis fant jeg de til slutt, men da var skoa blitt våte de og..

Vi ble henta med taxien litt over ett, og ganske snart var vi i bygda. Planen var da nachspiel hos Alexander, men først måtte vi bytte sokker og sko alle sammen og få i oss litt mat. Vi var hos Alexander i totiden tror jeg, det var ikke så veldig mange der, men koselige mennesker var det i alle fall! Vi satt i stua og kjøkkenet og sang til diverse sanger (en del Johnny Cash) som Alexander spilte på gitar. Utover kvelden når folk begynte å forsvinne forflyttet Ingeborg, Anja, Henrik, Alexander, Odd Egil og jeg oss opp på rommet til Alexander, der prata vi og sang og spilte, og Henrik kom plutselig på at han ville ha en klipp. Jeg stilte selvfølgelig opp, og han sa jeg kunne gjøre akkurat hva jeg ville. Passe skummelt og ikke bare lett siden håret var fullt av voks, men jeg liker å tro at jeg klarte å få det ganske jevnt over i lik lengde fram til Alexander kom. Han tok en tjafs her og en tjafs der, men det så ikke såå ille ut etterpå da, og Henrik påsto han var fornøyd.

Det hadde begynt å bli lyst ute, og egentlig var planen å dra på Knettsetra senere på dagen. Men ute regna det tett og vi bestemte oss for å heller sove ut, bruke dagen på å pakke til hytta og finne på noe sprell på kvelden. Ved åttetiden gikk vi derfor tilbake til hybelen og hoppet i sengs (eller under den varme senga om du vil).

Jeg elsker påsken!

Tett do

Etter en god og rolig morgen stikker Anja på badet. Med en gang kjenner jeg at jeg må skikkelig på do. Når Anja endelig er ferdig og jeg spretter opp av soffaen, sier hun at hun har tetta doen med papir og må ut og finne en pinne for å forhåpentligvis lette skaden. Faen tenker jeg. Nå var hun nettopp her ute og sa at hun ikke fikk det til! Hva skal jeg gjøre? Heldigvis har vi litt plumbo som kanskje kan gjøre det bedre. Men greia med plumbo er at man må vente i en HALV TIME før man kan bruke den igjen. Og tenk om det ikke funker da? Må jeg gå ut da kanskje?

Vakkert, eller hva?

SWAZILAND

I dag tidlig fikk jeg melding av ei venninne av mamma om at brevet mitt med svaret fra UWC var kommet. Tror aldri jeg har blitt våken så utrolig fort! Egentlig skulle jeg stå opp samtidlig som Anja dro (jeg starta kvart over 11 i dag) for å gjøre litt lekser, men det var helt umulig med UWC i tankene!

Jeg kom meg på skola, faktisk tidsnok i dag! Norsk, engelsk og matte har aldri gått så utrolig tregt. Eller, begynnelsen av engelsken gikk greit, men mot slutten av timen fikk jeg vite at to jeg kjenner hadde kommet inn på skolen i Norge! Da tok nervene seriøst over, og det skalv inni hele meg og jeg klarte ikke sitte stille. I tillegg var jeg sulten, men hadde ikke lyst på mat i det hele tatt, til tross for at jeg så vidt hadde fått presset i meg litt frokost.

Da skola endelig var over fortet jeg meg ut til bussen. Den reiste da den skulle, men ble ventende EN HALV TIME på bygda. Utrolig frustrerende. Men vi kom oss av gårde, og da jeg kom til Rena et kvarter forseint fant jeg mamma med tacobaguette fra Trovkiosken og en brun konvolutt!

Først klarte jeg ikke åpne brevet, men mamma sa hun ikke klarte vente lenger. Jeg trakk ut brevet og ble skikkelig skuffa, overbevist om at jeg hadde fått avslag. Til overskrift var det kun noe som at det var svar på nominasjonen til UWC, jeg veit ikke hvorfor, men i underbevisstheten hadde jeg forestilt meg at om jeg hadde kommet inn ville det vært masse farger, smile- og utropstegn! Men neida.

Jeg begynte å lese første setning og tenkte at det hadde gått dritt, men så kom det: "den gleden" og jeg tenkte herregud, jeg så litt lenger ned og der stod det Swaziland! Herregud, jeg ble så glad at tårene rant til alle kanter og jeg klarte ikke tyde mer av brevet så jeg fikk mamma til å lese det høyt for meg. Mamma prøvde å prate litt med pappa, men jeg klarte ikke å delta så mye i samtalen. Stemmen kom på en måte ikke fram. LYKKE OVER ALT I HELE KROPPEN! Har ønsket dette siden jeg besøkte skola til Maren første gang i Wales sommeren jeg startet i 5. klasse!

For de som ikke veit det så er Swaziland et pittepittelite land inne i Sør-Afrika! Siden det er på andre siden av ekvator starter ikke skoleåret før januar 2010, så har noen ideer om hva jeg skal gjøre fram til da så skrik ut! Men det er bare å komme på besøk altså, så kan vi leke med løvene sammen :) Ååh, jeg gleder meg sånn! Men det har virkelig ikke gått ordentlig opp for meg enda.

To bilder fra skola:

Intervju

Akkurat nå er jeg høøøyt der oppe! Pappa ringte meg i dag og sa jeg hadde fått brev fra fylkesmannen i Vest-Agder. Egentlig ville jeg komme til Rena for å åpne konvolutten selv, men nysgjerrigheten hans klarte ikke å beherske seg, og plutselig sa han: Ane, du skal på intervju! Gratulerer!
Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte og med min allerede håse stemme ble ikke det så pent. Selvfølgelig måtte jeg løpe inn å vekke Anja som ikke ga så veldig mye respons. Men nå sitter jeg i alle fall her, lykkelig og sjuk, og bruker all den plutselige energien til å irritere Anja med et Jedi-sverd hun fikk i barnematen (frokostblanding) sin i dag.

Guttetur til Østerrike!

Nå sitter jeg i Tyskland og tenkte jeg skulle lage et kort resonnement fra turen min til Østerrike med pappa, Anja og Sven. Vi hadde en utrolig fantastisk og ubeskrivelig tur som virkelig burde oppleves av alle! Jeg tenkte jeg kunne si litt om hver dag.

Fredag 13. februar
Anja og jeg hadde planlagt å stå opp klokka sju, og klokken sju (tro det eller ei) sto jeg i døra til Anja for å forsikre meg om at hun også var våken! Ikke verst til meg å være. Vi stod opp, spiste frokost og pakka ferdig, og ti over åtte var vi klar til å dra. Siden bussen ikke gikk før ni fant fornuftige Anja ut at hun kunne benytte tiden til å rydde litt på rommet. Litt over halv ni begynte vi å kle på oss og gå ned til bussen.

I Elverum hoppet vi av og fant min far med vondt i hodet i en grønn stor bil. Vi dro innom jobben til pappa for å tape kofferten til Anja med gaffa, og for å putte alt i baggen min opp i min fancy knæsj grønne koffert. I tillegg måtte selvfølgelig pappa en tur opp på kontoret for å finne en paracet, noe som Anja og jeg på forhånd kunne resonere oss fram til at ville ta omtrent 20 minutter, ettersom turen også ville bli fylt opp med litt daglig mobbing og snakking med kolleger.

Da alt dette endelig var gjort satte vi nesa mot Gardermoen, og jeg var så heldig at jeg fikk lov til å sitte bak rattet mens Anja sovna i baksetet. På Gardermoen sjekka vi inn, leverte spesialbagasje og gikk gjennom sikkerhetskontrollen før vi gikk til gaten. Der venta vi ikke så lenge før vi fikk gå ombord på flyet, og til forandring letta faktisk flyet til riktig tid.

Vel framme i Tyskland, etter litt krangel om hvor vi kunne finne ski- og snowboardutstyret vårt, møtte vi en blid Sven som fraktet oss trygt til Swetzingen. Her fikk vi servert taco, og etterpå pakket vi saker og ting inn i bilen, dusja litt og gikk for å få oss en kort natt søvn.

Lørdag 14. februar
Denne dagen startet kvart over fem ettersom det kun er Sven som kan kjøre bilen og derfor han som bestemmer avreisetiden. På auto fikk vi i oss litt mat og slepte oss ut til bilen hvor hvertfall Anja og jeg sovna ganske fort. På grunn av det dårlige været tok bilturen, som var regna til fire til fem timer, hele sju timer. Selv om det ikke plaga meg stort siden jeg stort sett sov.

Vi fant fram til leiligheten vi skulle tilbringe en uke i og som lå litt oppe i fjellsiden. Den var ganske liten med lite fellesareal, og Anja og jeg var så heldige å vinne det minste rommet med den smaleste dobbeltsengen, minste badet med minst dusj, minste TVn og kun ett lite skap. Så pakket ut av bilden og tok en tur ned i "byen". Det var i grunn ikke så mye å se på, bare sportsbutikk etter sportsbutikk og mange turister. Derfor gikk kom vi oss opp i leiligheten igjen, spiste litt mat og senere så vi på film mens Anja og jeg farga håret.

Søndag 15. februar

Vi våkna til strålene sol og ingen kunne vente på å komme seg ut i fjellet. Ved gondolen var det ganske lang kø og Anja følte seg plutselig litt dårlig, så pappa og jeg dro i forveien. Oppe på 3048 meter så vi alpefjell på alle kanter! Utrolig vakkert. Like etterpå kom også Anja og Sven, og vi begynte å kjøre. Fort fant vi ut at de røde bakkene ofte kunne karakteriseres som svarte, de blå som røde og de svarte som ... hvite? (etter Trysilmålestokk). Siden det blåste litt kaldt fikk vi kasta oss over til solsiden hvor det var helt fantastiske bakker! Vi kjørte rundt og jeg klarte ikke å ta inn over meg hvor vakkert det var.

Da vi var slitne etter å ha besøkt to topper over 3000 meter, slikket sol, drukket masse kakao og sust nedover bakkene kjørte vi hjem igjen. Der spiste vi Karis chiligryte som er utrolig god og jeg ble alt for alt for mett. Etterpå lærte Sven oss et terningspill hvor det man skal få 10000 poeng først, som viste seg å skulle følge oss gjennom hele oppholdet. Utover kvelden ble vi ganske trøtte etter en aktiv dag og gikk å la oss.

Mandag 16. februar

I dag var det ikke fullt så fint vær. Litt overskyet, men varmere enn forrige dagen. Vi kom oss opp i fjellene og tenkte vi skulle prøve ut et nytt område som vi ikke hadde fått testet forrige dagen. Dette viste seg å være et familieområde med mye skiskolekjøring, men likevel fint.

Sven og jeg hadde sikla på litt uberørt løssnø dagen før, og endelig fikk vi testet oss litt på siden av en løype. Fy fader det var gøy! Selvfølgelig skulle vi kjøre over en liten dump som man måtte ha fart for å komme seg over, noe jeg beregnet i kjøringen. Men plutselig kom jeg på et lite "hopp" som jeg ikke hadde beregnet, og for å holde seg oppe fra løssnøen må man ha litt vekt på bakre fot. Når da dette hoppet kom trykket jeg i tomme lufta, derfor gikk det litt galt og jeg datt. Så da måtte jeg se meg til å ta av meg brettet og kave med ut i den dype snøen mens de andre sto og lo. Men jeg skal fortelle deg at det er ikke særlig gøy når man er på nesten 3000 meter og oksygenet i lufta er mindre enn det jeg er vandt til. Jeg ble så andpusten at jeg datt sammen flere ganger! Men jeg skal innrømme at det var verdt det.

Mot slutten av dagen kom vi oss hjem, fikk tatt en ordentlig god dusj og dro på en restaurant like ved siden av, 's Pfandl. Det så litt stusslig ut utenifra, men var veldig koselig inni og de hadde veldig god mat. Etterpå dro vi hjem for å spille terningspill og slappe av.

Tirsdag 17. februar

Anja og jeg ble vekket litt senere fordi det snødde tett og var grått og kjedelig ute. Sven og Joppes idé var derfor at hun og jeg kunne bruke dagen på å lese på matteprøva vi skulle ha dagen etter vinterferien (ja, jeg veit, utrolig teit tidspunkt). Vi gikk med på det, og kom senere fram til at det var i grunn ganske smart ettersom jeg i alle fall fikk gjort alt jeg trengte å gjøre. Selvfølgelig ble også lesingen avbrutt flere ganger av terningspill og andre påfunn. Til slutt ble vi ganske lei matte og så derfor på en film før vi la oss.

Onsdag 18. februar

I dag hadde Sven og jeg planlagt å stå opp litt tidlig slik at vi fikk opplevd off piste-kjøring i løssnøen som noen av de første. Først fikk vi kjørt under en tomannsheis, og det var utrolig herlig med nesten en meter nysnø. Etterpå tok vi en annen heis opp og fikk testet ut en lang fjellside som da ikke var så berørt, men som mot slutten av dagen var helt oppkjørt.

Etter litt varme på tærne og lunsj så vi at en ny heis hadde åpnet, og måtte derfor innover for å finne mer uberørt snø som de nettopp hadde åpent opp heisene til etter at de gule flyvefiskene hadde utløst flere skred. Her satte Sven og jeg nye sport på tre nye steder i fjellsiden under noen skredgjerder hvor det var helt ubeskrivelig fantastisk å kjøre. Men når folk ser at noen andre har klart å kjøre der, må de også prøve, så ganske fort var det oppkjørt der også.

På kvelden i dag skulle det være Night Ski Show ved midtstasjonen til hovedgondolen. Dette hadde Anja og jeg litt lyst til å få med oss, så når Sven og Joppe dro tilbake til leiligheten dro Anja og jeg dit for å få i oss litt mat på restauranten og vente på at showet skulle begynne. På programmet sto det at det skulle starte halv seks, så halv seks var Anja og jeg ute, men ingen ting annet skjedde enn at de satte opp boder med varm vin, varme hunder og varm sjokolade.

Litt over seks begynte det å komme litt fler mennesker og etterhvert begynte de med noe akrobatikk på scenen. Det var i grunn ganske fascinerende, en stund, men i lengden ble det litt mye. Det ble pause og Anja og jeg gikk inn for å tine tærne. Der fikk vi den glede å kunne studere noen utrolig kule 12-13-14åringer som var veldig høylytte, hadde okkupert to store bord i tillegg til å sperre gangen når de måtte reise seg for å røyke. Hvem røyker vel sittende?

Da vi kom ut igjen hadde de startet på igjen med akrobatikken, noe som ikke var så spennende lenger, og hadde det ikke vært for at de skulle ha et ski show hadde vi nok dratt hjem igjen. Jeg begynte å bli uutholdelig kaldt på tærne, og metoder som å være overhyper med Anja, jogge rundt, hoppe opp og ned og spille trommer med tærne fungerte ganske dårlig. Endelig startet de å skyte opp litt fyrverkeri og skiskolelærerne begynte å kjøre i formasjoner og lignende. Dette var også litt fascinerende en stund, men når "spiker’n" sa at det var kvinnenes tur til å vise seg fram, og de gjorde akkurat det samme som mennene, bestemte Anja og jeg for å prioritere tærne. Da vi desperat hadde stukket de inn på en varm peisvegg i hvertfall ti minutter var det hele over, og vi dro hjem. Heldigvis var det lys i de nypreparerte løypene, og jeg for min del syns det var herlig å kjøre!

Vel hjemme gikk Anja for å legge seg siden hun hadde vondt i hodet og var sliten, mens Sven, Pappa og jeg tok noen nye runder med terninger før senga skrek på oss også.

Torsdag 19. februar

Vi ble vekka ti over sju fordi Sven og jeg ønsket å være av de første som fikk prøve ut et nytt område med nysnø som ikke hadde vært oppe dagen før. Anja var dessverre blitt sjuk og ble igjen hjemme. Gondolen, som det stod skulle starte ni, hadde allerede starta da vi var der kvart på, og da vi en time senere endelig hadde kommet fram til målet vårt så det ut til at snøen var blitt hard over natta og ingen hadde kjørt der tidligere. Likevel ville Sven og jeg prøve, og vi hadde tatt feil. Snøen var fantastisk og myk! Så når Sven og jeg hadde lagt de første sporene kom de andre etter, selvfølgelig.

Det var så mye løssnø der at jeg hadde ukas tryn. Jeg kjørte i litt passe fort, og da jeg skulle bremse fikk jeg litt for mye snø oppå brettet så jeg stupte frammover og plutselig var alt hvitt! Det gjorde ikke noe vondt, og Sven som hadde stått å sett på det hele sto litt lenger nede i bakken og begynte å rope på meg om det gikk bra, men jeg klarte ikke å svare ettersom jeg ristet av latter og ikke klarte å reise meg opp. Da jeg etterpå skulle kle av meg når vi gikk inn på cafeen raste det ut snø fra buksa, jakka, skjerfet, hjelmen og vottene.

Etterpå kakao, vann og kake tok vi gondolen opp på den tredje, siste og høyeste toppen over 3000 meter. Denne gikk kun til 3340 moh, så de siste 30 høydemeterne måtte vi gå selv. Oppe på toppen blåste det faktisk mindre enn i selve fjellet, og det var en fantastisk utsikt til alle toppene rundt.

Senere på dagen dro Sven ned for å ta seg litt av Anja og for å handle noen småting i sentrum. Pappa og jeg kjørte litt til, og mot slutten av dagen tok vi en ny løype på andre siden av fjellet vi aldri hadde tatt før. Samtidlig som vi kjørte gikk sola ned, noe som gjorde fjellene rundt utrolig vakre. Uheldigvis kom vi ut på på litt flat bakke, så pappa ble litt tider min personlige heis. Da vi kom hjem hadde vi vært ute i over sju timer, og begge var utrolig slitne. Jeg søkte tilflukt i senga mi ved siden av Anja hvor det viste seg at dyna mi var borte. Først skjønte jeg ikke hvor den kunne være, før jeg resonerte meg fram til at Anja hadde lånt den.

Til middag spiste vi spaghetti, og etterpå så vi på en film. Jeg var utrolig trøtt, så da jeg gikk for å legge meg gledet jeg meg til å sovne fort. Men da hadde Anja, som hadde ligget i senga hele dagen, selvfølgelig våkna, så vi lå og prata til jeg selvfølgelig ikke var trøtt lenger. Heldigvis klarte jeg å sovne etterhvert.

Fredag 20. februar

I dag snødde det igjen, men ikke like tett som sist gang. Vi tok en litt rolig morgen og jeg fikk med meg første omgang til det første kvinnelige VM i hopp noen sinne, på østerriksk TV riktig nok. Ved å se på disse menneskene som svevde rundt, og noen av dem hoppet jeg med tidligere, fikk jeg tilbake suget i magen om å komme meg ut for å fly igjen. Noe jeg dessverre ikke kan. Da første omgang var over og ei fransk jente på 13 år hadde imponert med å hoppe seg opp på en foreløpig 3. plass, fikk vi på oss klærne og kom oss ut. Jeg testet noen røde og svarte bakker før jeg suste ned for å få med meg andreomgang.

Jeg satte meg ned for å vente på rennet mens de snakka masse østerriksk jeg forstod lite av. Da jeg hadde sett de kommentere hopp og masse annet tull i førti minutter etter at andre omgang skulle starte, begynte de med langrenn! Gjett om jeg ble sint! Så jeg ringte pappa, og han sa han nettopp hadde fått melding fra Martin om at Anette Sagen hadde kommet på tredje, og at han ikke ante hvorfor det ikke hadde kommet noe. Jeg ble rimelig irritert og sendte en melding til Martin om når andre omgang hadde gått, og hvordan det gikk med den andre norske. Han fortalte at han ikke en gang viste at det skulle være noe renn, men at han hadde lest det på vg.no, og han fant heller ikke hvordan det gikk med de andre.

Irritert skiftet jeg igjen og rotet meg ut i bakken, som nå tåka delvis hadde spist opp. Jeg fant igjen Sven og pappa og vi kjørte litt og bakkene var egentlig utrolig fine. Etter et par turer her og der dro jeg for å kjøpe meg litt mat før vi dro tilbake til leiligheten. Vi hadde bestemt oss for å pakke og reise en dag før ettersom det antagelig ville være mer gunstig for Anja og at det var meldt dårlig vær dagen etter, noe som antagelig ville resultere i lage køer. Derfor dusjet og pakket vi og kom oss ut i bilen. I motsetning til turen til Sölden tok turen hjem kun 4 og en halv time, men matpause. Vi var i Am Leimbach 13 ett minutt over tolv. Da var jeg så trøtt at jeg gikk til sengs med en gang.

Lørdag 21. februar

Jeg våknet ganske tidlig og fikk til stor irritasjon ikke sove igjen. Etterhvert stod jeg opp og fikk servert en god lang frokost. Vi la over alle bildene vi tok i Østerrike på en minnepenn som jeg skulle ta med meg til Trysil slik at jeg får bildene på dataen min. Jeg var forresten ikke helt frisk, vondt i hode og hals. Men nå sitter jeg i alle fall her og skriver mens jeg hører fuglene kvitre, noe som er mest vanlig å høre om våren i Norge, men her i søre del av Tyskland er det ikke så veldig vinter. I natt reina det masse og det finnes ikke snø på bakken og gresset er nesten grønt. Heldigvis bare nesten.

Nå skal vi snart dra på PXen. Anja skal kjøpe seg iPod og jeg kan jo se om jeg finner noe spennende jeg og. I morgen reiser vi hjem og jeg er litt redd for at jeg har fått overvekt, selv om jeg ikke tar med meg stort mye mer hjem enn jeg tok med meg hit. Jeg vil for så vidt ikke hjem heller. Nå har jeg blitt skjemt bort i en uke med ferdiglagde middager, ikke noe oppvask og ikke noe stress, så det frister ikke å komme hjem til det motsatte. Likevel blir det godt å komme tilbake for å se menneskene jeg liker. Jeg tenkte å legge ut bilder og film fra Alpene på facebook, men blir nok ikke før jeg kommer hjem. Ses der!