Afghansk aften!

Jeg kan nettopp hjem fra middag hos Hanna. Moren hennes er verge for to asylsøkere fra Afghanistan på det nye asylmottaket, og i dag lagde de og to andre afghansk middag hos familien til Hanna! Blant annet Silje, Ane, Odd Rainer, Martin og jeg var invitert for at de skulle få treffe flere folk som bor i bygda. Langbordet med 16 personer ble dekket opp FULT med mat, all bordpynt måtte vekk slik at det ble plass til service og maten. Og det smakte så herlig!

Guttene var i tillegg så koselige. Jeg hadde trodd at det ville være vanskelig å kommunisere med dem, at de ville ha dårlige norsk- og engelskkunnskaper, men det var egentlig ikke noe stort problem. Etter kun noen måneder i Norge skjønte de mye norsk, og kunne utrykke seg både litt på norsk og en del på engelsk. Men det er helt utrolig hvor mye de har opplevd og hvor forskjellige våre kulturer er. En fortalte at han hadde brukt over ett og et halvt år på å komme seg ut av Afghanistan og til Norge, en annen sa at han hadde måttet gå i vann opp til brystet i åtte timer for å komme seg av gårde. Sistnevnte har også en drøm om å få skrevet en bok om hva han har opplevd, og kanskje få det filmatisert. Jeg tror han fint vil få det til om han får muligheten. Han fortalte også at han flere ganger etter at han kom til Norge var usikker på om det som skjedde rundt han var drøm eller virkelighet.

Vi koste oss selvfølgelig også med å lære de litt mer norsk, og de lærte oss litt afghansk. Jeg har egentlig glemt alt nå, men jeg mener å huske at eple ble uttalt sebb, og at kiwi er kiwi! Og vi spilte Mario Kart! Kjempegøy!

Men nå burde jeg vel legge meg, jeg er så mett! Magen er på vei til å sprekke. Tror jeg bare skal pakke meg inn i dyna mi og tenke på hvor heldig jeg er, bare fordi jeg er født i Norge. Hvor urettferdig er vel ikke det?