fredag 27. februar 2009
Intervju
Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte og med min allerede håse stemme ble ikke det så pent. Selvfølgelig måtte jeg løpe inn å vekke Anja som ikke ga så veldig mye respons. Men nå sitter jeg i alle fall her, lykkelig og sjuk, og bruker all den plutselige energien til å irritere Anja med et Jedi-sverd hun fikk i barnematen (frokostblanding) sin i dag.
lørdag 21. februar 2009
Guttetur til Østerrike!
Nå sitter jeg i Tyskland og tenkte jeg skulle lage et kort resonnement fra turen min til Østerrike med pappa, Anja og Sven. Vi hadde en utrolig fantastisk og ubeskrivelig tur som virkelig burde oppleves av alle! Jeg tenkte jeg kunne si litt om hver dag.
Fredag 13. februar
Anja og jeg hadde planlagt å stå opp klokka sju, og klokken sju (tro det eller ei) sto jeg i døra til Anja for å forsikre meg om at hun også var våken! Ikke verst til meg å være. Vi stod opp, spiste frokost og pakka ferdig, og ti over åtte var vi klar til å dra. Siden bussen ikke gikk før ni fant fornuftige Anja ut at hun kunne benytte tiden til å rydde litt på rommet. Litt over halv ni begynte vi å kle på oss og gå ned til bussen.
I Elverum hoppet vi av og fant min far med vondt i hodet i en grønn stor bil. Vi dro innom jobben til pappa for å tape kofferten til Anja med gaffa, og for å putte alt i baggen min opp i min fancy knæsj grønne koffert. I tillegg måtte selvfølgelig pappa en tur opp på kontoret for å finne en paracet, noe som Anja og jeg på forhånd kunne resonere oss fram til at ville ta omtrent 20 minutter, ettersom turen også ville bli fylt opp med litt daglig mobbing og snakking med kolleger.
Da alt dette endelig var gjort satte vi nesa mot Gardermoen, og jeg var så heldig at jeg fikk lov til å sitte bak rattet mens Anja sovna i baksetet. På Gardermoen sjekka vi inn, leverte spesialbagasje og gikk gjennom sikkerhetskontrollen før vi gikk til gaten. Der venta vi ikke så lenge før vi fikk gå ombord på flyet, og til forandring letta faktisk flyet til riktig tid.
Vel framme i Tyskland, etter litt krangel om hvor vi kunne finne ski- og snowboardutstyret vårt, møtte vi en blid Sven som fraktet oss trygt til Swetzingen. Her fikk vi servert taco, og etterpå pakket vi saker og ting inn i bilen, dusja litt og gikk for å få oss en kort natt søvn.
Lørdag 14. februar
Denne dagen startet kvart over fem ettersom det kun er Sven som kan kjøre bilen og derfor han som bestemmer avreisetiden. På auto fikk vi i oss litt mat og slepte oss ut til bilen hvor hvertfall Anja og jeg sovna ganske fort. På grunn av det dårlige været tok bilturen, som var regna til fire til fem timer, hele sju timer. Selv om det ikke plaga meg stort siden jeg stort sett sov.
Vi fant fram til leiligheten vi skulle tilbringe en uke i og som lå litt oppe i fjellsiden. Den var ganske liten med lite fellesareal, og Anja og jeg var så heldige å vinne det minste rommet med den smaleste dobbeltsengen, minste badet med minst dusj, minste TVn og kun ett lite skap. Så pakket ut av bilden og tok en tur ned i "byen". Det var i grunn ikke så mye å se på, bare sportsbutikk etter sportsbutikk og mange turister. Derfor gikk kom vi oss opp i leiligheten igjen, spiste litt mat og senere så vi på film mens Anja og jeg farga håret.
Vi våkna til strålene sol og ingen kunne vente på å komme seg ut i fjellet. Ved gondolen var det ganske lang kø og Anja følte seg plutselig litt dårlig, så pappa og jeg dro i forveien. Oppe på 3048 meter så vi alpefjell på alle kanter! Utrolig vakkert. Like etterpå kom også Anja og Sven, og vi begynte å kjøre. Fort fant vi ut at de røde bakkene ofte kunne karakteriseres som svarte, de blå som røde og de svarte som ... hvite? (etter Trysilmålestokk). Siden det blåste litt kaldt fikk vi kasta oss over til solsiden hvor det var helt fantastiske bakker! Vi kjørte rundt og jeg klarte ikke å ta inn over meg hvor vakkert det var.
Da vi var slitne etter å ha besøkt to topper over 3000 meter, slikket sol, drukket masse kakao og sust nedover bakkene kjørte vi hjem igjen. Der spiste vi Karis chiligryte som er utrolig god og jeg ble alt for alt for mett. Etterpå lærte Sven oss et terningspill hvor det man skal få 10000 poeng først, som viste seg å skulle følge oss gjennom hele oppholdet. Utover kvelden ble vi ganske trøtte etter en aktiv dag og gikk å la oss.
I dag var det ikke fullt så fint vær. Litt overskyet, men varmere enn forrige dagen. Vi kom oss opp i fjellene og tenkte vi skulle prøve ut et nytt område som vi ikke hadde fått testet forrige dagen. Dette viste seg å være et familieområde med mye skiskolekjøring, men likevel fint.
Anja og jeg ble vekket litt senere fordi det snødde tett og var grått og kjedelig ute. Sven og Joppes idé var derfor at hun og jeg kunne bruke dagen på å lese på matteprøva vi skulle ha dagen etter vinterferien (ja, jeg veit, utrolig teit tidspunkt). Vi gikk med på det, og kom senere fram til at det var i grunn ganske smart ettersom jeg i alle fall fikk gjort alt jeg trengte å gjøre. Selvfølgelig ble også lesingen avbrutt flere ganger av terningspill og andre påfunn. Til slutt ble vi ganske lei matte og så derfor på en film før vi la oss.
I dag hadde Sven og jeg planlagt å stå opp litt tidlig slik at vi fikk opplevd off piste-kjøring i løssnøen som noen av de første. Først fikk vi kjørt under en tomannsheis, og det var utrolig herlig med nesten en meter nysnø. Etterpå tok vi en annen heis opp og fikk testet ut en lang fjellside som da ikke var så berørt, men som mot slutten av dagen var helt oppkjørt.
Etter litt varme på tærne og lunsj så vi at en ny heis hadde åpnet, og måtte derfor innover for å finne mer uberørt snø som de nettopp hadde åpent opp heisene til etter at de gule flyvefiskene hadde utløst flere skred. Her satte Sven og jeg nye sport på tre nye steder i fjellsiden under noen skredgjerder hvor det var helt ubeskrivelig fantastisk å kjøre. Men når folk ser at noen andre har klart å kjøre der, må de også prøve, så ganske fort var det oppkjørt der også.
Litt over seks begynte det å komme litt fler mennesker og etterhvert begynte de med noe akrobatikk på scenen. Det var i grunn ganske fascinerende, en stund, men i lengden ble det litt mye. Det ble pause og Anja og jeg gikk inn for å tine tærne. Der fikk vi den glede å kunne studere noen utrolig kule 12-13-14åringer som var veldig høylytte, hadde okkupert to store bord i tillegg til å sperre gangen når de måtte reise seg for å røyke. Hvem røyker vel sittende?
Vi ble vekka ti over sju fordi Sven og jeg ønsket å være av de første som fikk prøve ut et nytt område med nysnø som ikke hadde vært oppe dagen før. Anja var dessverre blitt sjuk og ble igjen hjemme. Gondolen, som det stod skulle starte ni, hadde allerede starta da vi var der kvart på, og da vi en time senere endelig hadde kommet fram til målet vårt så det ut til at snøen var blitt hard over natta og ingen hadde kjørt der tidligere. Likevel ville Sven og jeg prøve, og vi hadde tatt feil. Snøen var fantastisk og myk! Så når Sven og jeg hadde lagt de første sporene kom de andre etter, selvfølgelig.
Det var så mye løssnø der at jeg hadde ukas tryn. Jeg kjørte i litt passe fort, og da jeg skulle bremse fikk jeg litt for mye snø oppå brettet så jeg stupte frammover og plutselig var alt hvitt! Det gjorde ikke noe vondt, og Sven som hadde stått å sett på det hele sto litt lenger nede i bakken og begynte å rope på meg om det gikk bra, men jeg klarte ikke å svare ettersom jeg ristet av latter og ikke klarte å reise meg opp. Da jeg etterpå skulle kle av meg når vi gikk inn på cafeen raste det ut snø fra buksa, jakka, skjerfet, hjelmen og vottene.
Til middag spiste vi spaghetti, og etterpå så vi på en film. Jeg var utrolig trøtt, så da jeg gikk for å legge meg gledet jeg meg til å sovne fort. Men da hadde Anja, som hadde ligget i senga hele dagen, selvfølgelig våkna, så vi lå og prata til jeg selvfølgelig ikke var trøtt lenger. Heldigvis klarte jeg å sovne etterhvert.
I dag snødde det igjen, men ikke like tett som sist gang. Vi tok en litt rolig morgen og jeg fikk med meg første omgang til det første kvinnelige VM i hopp noen sinne, på østerriksk TV riktig nok. Ved å se på disse menneskene som svevde rundt, og noen av dem hoppet jeg med tidligere, fikk jeg tilbake suget i magen om å komme meg ut for å fly igjen. Noe jeg dessverre ikke kan. Da første omgang var over og ei fransk jente på 13 år hadde imponert med å hoppe seg opp på en foreløpig 3. plass, fikk vi på oss klærne og kom oss ut. Jeg testet noen røde og svarte bakker før jeg suste ned for å få med meg andreomgang.
Jeg satte meg ned for å vente på rennet mens de snakka masse østerriksk jeg forstod lite av. Da jeg hadde sett de kommentere hopp og masse annet tull i førti minutter etter at andre omgang skulle starte, begynte de med langrenn! Gjett om jeg ble sint! Så jeg ringte pappa, og han sa han nettopp hadde fått melding fra Martin om at Anette Sagen hadde kommet på tredje, og at han ikke ante hvorfor det ikke hadde kommet noe. Jeg ble rimelig irritert og sendte en melding til Martin om når andre omgang hadde gått, og hvordan det gikk med den andre norske. Han fortalte at han ikke en gang viste at det skulle være noe renn, men at han hadde lest det på vg.no, og han fant heller ikke hvordan det gikk med de andre.
Jeg våknet ganske tidlig og fikk til stor irritasjon ikke sove igjen. Etterhvert stod jeg opp og fikk servert en god lang frokost. Vi la over alle bildene vi tok i Østerrike på en minnepenn som jeg skulle ta med meg til Trysil slik at jeg får bildene på dataen min. Jeg var forresten ikke helt frisk, vondt i hode og hals. Men nå sitter jeg i alle fall her og skriver mens jeg hører fuglene kvitre, noe som er mest vanlig å høre om våren i Norge, men her i søre del av Tyskland er det ikke så veldig vinter. I natt reina det masse og det finnes ikke snø på bakken og gresset er nesten grønt. Heldigvis bare nesten.
Nå skal vi snart dra på PXen. Anja skal kjøpe seg iPod og jeg kan jo se om jeg finner noe spennende jeg og. I morgen reiser vi hjem og jeg er litt redd for at jeg har fått overvekt, selv om jeg ikke tar med meg stort mye mer hjem enn jeg tok med meg hit. Jeg vil for så vidt ikke hjem heller. Nå har jeg blitt skjemt bort i en uke med ferdiglagde middager, ikke noe oppvask og ikke noe stress, så det frister ikke å komme hjem til det motsatte. Likevel blir det godt å komme tilbake for å se menneskene jeg liker. Jeg tenkte å legge ut bilder og film fra Alpene på facebook, men blir nok ikke før jeg kommer hjem. Ses der!
fredag 13. februar 2009
Snart!
onsdag 11. februar 2009
Aktivitetsdag
Jeg rullet meg ut av senga og kjente at det ikke var like kaldt i rommet som det pleier å være. Fint, tenkte jeg, da er det vel mildere ute i dag. Fornøyd (jada, så fornøyd det er mulig å bli når man egentlig vil ligge i den varme senga si og sove videre), fant jeg veien til badet og tilbake igjen. Jeg begynte å kle på meg, og kom på at det kanskje kunne være interessant og faktisk vite hvor kaldt det var ute. Gradestokken fra stuevinduet viste -28! Dermed løp jeg inn på rommet igjen for å sjekke temperaturene i fjellet på dataen, heldigvis ikke så ille.
Halv ni gikk Anja og jeg mot bussen, pakka inn i dobbelt og trippelt med ull. Forløpig gikk det fint. Rundt halv ti var vi oppe i fjellet og klare til å kjøre. Litt kaldt i fjellekspressen, og vi (Anja, Silje, Jarl Emil, Kristine, Mikael og jeg) fant ut at vi skulle oppsøke sola ved Skihytta. Der var det helt fantastisk! Masse sol og igrunn perfekt temperatur og føre.
Etter litt mer kjøring og pause på Skihytta dro Anja for å finne Malin mens vi andre koste oss i Fageråsen før vi fant igjen de andre på Knettsetra. Resten av dagen gikk ut på å kjøre på det herlige føret i det herlige været fram til Malin dro hjem, Mikael dro til Hamar og Silje, Anja og Kristine stakk for å ha tysk. Jarl Emil og jeg kjørte litt til, men etterhvert var jeg trøtt og sliten og ble kald, og dro derfor hjem. Da var det utrolig deilig med en lang, varm dusj!
Legger til litt bilder tatt med mobilen fra i dag:
søndag 8. februar 2009
Bilde!
1. Gå til Mine Bilder/mapper (Mac-brukere, you know what to do)
2. Velg den 6. mappen
3. Finn det 6. bildet
4. Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
5. Inviter 6 nye og gi dem beskjed om utfordringen!
6. Du har utført utfordringen
Dette er et bilde av Mone tatt på Kypros for tre år siden. Det var en utrolig herlig tur som resulterte i (som dere sikkert skjønner om dere kjenner Mone og meg), mange fine bilder!
Jeg sender dette videre til Anja, Mone, Trude, Silje, Anette og enda en Silje.
onsdag 4. februar 2009
Bare for å gjøre alle dere andre missunnelige
tirsdag 3. februar 2009
Vinterferie
- Kun -6 °C på 3000 moh.
- 150 km med nedfarter hvor mesteparten er røde, men også en del svarte og noen blå
- Over 14 betjente restauranter pluss en del ubetjente
- Mulighet for å kjøre en og samme løype hvor du kjører fra 3056 moh ned til 1377
- Alt fra 30-217 cm med snø
Herregud, dette blir så gøy! I tillegg skal vi bo i en liten koslig hytte hvo vi skal spise chilligryte og kjøttkaker. Håper bare på fint vær og sol!
mandag 2. februar 2009
Sölden!
Marshmallows
Som sagt skulle Anja og jeg grille pøler og marshmallows på den flotte peisen vår i dag! Så etter skola gikk vi på bygda for innkjøp av det vi trengte pluss andre nyttige matvarer. Da vi kom opp dusja Anja og etterpå tente vi på i peisen og begynte å grille. Slik ble resultatet:
søndag 1. februar 2009
Vaskedag med peiskos
Etterpå var der klart for det store vaskeprosjektet. Jeg begynte å vaske badet, som var utrolig ekkelt og trengte en ordentlig grundig vask! Og det føler jeg den burde være enig i at den fikk. Etter å ha brukt over en time der angrep jeg rommet. Jeg rydda, tørka støv, støvsugde og vaska, for så til slutt å skifte sengetøy. Så nå sitter jeg i grunn med en ganskse god følelse.
Siden det for tiden er rundt -25 ute merkes det ganske godt på en hybel med kun en liten dårlig ovn i hvert rom. I går var det 13 grader, og i dag 14 grader på rommet til Anja. Det er ganske kaldt. Derfor gikk vi opp til Anne-Lise og spurte om hun hadde en ekstra ovn vi kunne låne, i stedet fikk vi en vedsekk som nå brenner godt i peisen vår. Så i mårra blir det innkjøp av pølser og marshmallows!
Anja viser stolt fram peisen! Er den ikke fin?
Og forresten! Det er bare 12 dager til Anja og jeg befinner oss i Tyskland på veit til Alpene!