lørdag 19. juni 2010

Og enda litt mer oppdatering

Siden jeg er så godt i gang med å kaste bort leksetid kan jeg jo kanskje også komme med litt oppdateringer fra litt nærmere framtid også. For noen helger siden var det Bush Fire i House on Fire 15-20 min kjøring fra Mbabane. Fra ferdag til søndag var det mest musikk, men også boder, teater, kunst og alt annet kreativt man kan finne på. Jeg sov i telt med Lea og Leevi, på en måte også med Anne, Phoebe, Thais, Ralph, Tirso, Quita og Lizo (han er forresten barnebarnet til Desmond Tutu!). Det var utrolig gøy, utrolig masse mennesker, utrolig koselig og generelt sett utrolig bra! Masse folk fra skola og masse folk fra forsskjellige deler av Afrika.

Neste helg skal jeg til Grahamstown i Sør-Afrika! Vi er nesten 50 folk fra skola som drar dit for å være med på verdens nest største festival! Hurra! Der og blir det masse musikk, teater, dans, kunst og lignende for 10 hele dager! Og enda flere mennesker! I tillegg tar skola med seg et teaterstykke som skal opptre der. Gleder meg masse!

Ellers så er Swaziland kaldt for tida. Er som regel godt og varmt på dagen i sola (rundt 20 antagelig), men inne og om kvelden er det kaldtkaldt! Skulle egentlig ikke tro det siden det er Afrika, men når man er 2000 meter over havet blir det ganske kaldt, og ettersom man igrunn aldri tiner opp, bortsett fra når man dusjer, så føles det småkaldt hele tiden... Det kjipe er at jeg på en måte ikke har lov til å fryse ettersom jeg kommer fra Norge. Bortsett fra dette så er det masse å gjøre på skola, og masse aktiviteter etter skola. Utrolig masse gøy som skjer! Unntaket er vel kanskje det at ei IB1er ble utvist forrige uke... Ellers har jeg bestemt meg for å komme hjem i august! Hurra! Gleder meg masse :)))

Og ja! I juli så skal jeg på en 10dagers gåtur i et naturreservat i Sør-Afrika! Det er fem fra Waterford og noen folk fra en skole i England som skal gå sammen. Vi skal sove under åpen himmel og har med egen vakt som skal passe på at vi ikke blir spist av løver eller trampa ned av elefanter! Vi har fått en streng liste over hva vi får ha med oss, og den inneholder ingen morsomme farger eller gode lukter ettersom det tiltrekker dyr. Måtte til og med signere på at organisasjonen vi skal gå med ikke tar noe ansvar om jeg dør. Høres veldig dramatisk ut, men er sikkert ikke like dramatisk! Jeg gleder meg i allefall supermasse! Hurra!

Cape Town

Så ble det Cape Town sin tur til å få en visitt, denne gang i følge med André! Vi forta oss ned til byen etter meditasjonskurset og kombien dro i det øyeblikk vi satte oss inn, snakk om flaks! På grunn av at kombien slutta å virke halvveis til Jo’burg og vi måtte vente på en ny, var vi egentlig for sent til den siste bussen som gikk til Cape Town. Men heldige som vi var var bussen en halv time forsinka! Bussen til Cape Town hadde helt utrolige seter! Brede og myke og man kunne lene de helt bak! Var rene drømmen etter fire måneder med kombistandard! Like før avreise ble vi velsigna av Gud og greier, og det tror jeg kom godt til ettersom vi kjørte forbi en veldig alvorlig bussulykke med mange dødsfall dagen etter. Selve turen i seg selv var okei, men etter 21 timer buss hvor det eneste man putter i kroppen er is, potetgull og kjeks (ettersom bensinstasjonene ikke selger anna), var det veldig godt å komme fram.

Oppholdet i Cape Town var utrolig vellykket, til tross for at vi ikke fant Jorik og Yulai (som viste seg å være i Swaziland). Vi fikk en tur i parken til parlamentet, Table Mountain, Camps Bay (med utrolig kaldt vann! Mozambique var desidert bedre!), solnedgang ved stranda, akvarium og ikke minst masse god mat! Dessverre klarte jeg også å bli sjuk med høy feber og hodepine, men heldigvis var det også fort over.

Bussturen tilbake til Jo’burg gikk enda fortere, vi satt helt forrest i andre etasje, så det betyr ingen som lener et sete i fanget ditt og veldig nære TV-skjermen. De viste tre dårlige filmer, men det fikk i alle fall tiden til å gå. På bussterminalen i Jo’burg fant vi masse Zimbabwean folk, og det viste seg at vi ikke behøvde å gå til flyplassen for å finne skolebussen. På bussen til skola var det tydelig at enkelte form-elever hadde litt for mye sukker og ikke allerede hadde reist i overkant av 30 timer, så det var ganske mye bråk og dårlige sovemuligheter. Tilbake på skola var det utrolig gøy å se alle menneskene igjen, få seg en god lang dusj, pusse tenner og synke ned i sin egen seng!

Bedre sent en aldri!

(Japp, det begynner å bli en stund siden jeg skreiv disse innleggene, og det er også en stund siden det skjedde, men ja. Her kommer de! Første fra et helt fantastisk ferieopphold i Mozambique i april)

Første mål var strender i Tofo i Mozambique. Tirso, Margaret og jeg dro til byen for først å finne en kombi (minibussaktig sak) til Manzini. Det var en helt utrolig deilig reise, jeg hadde hodet ut av vinduet hele turen (det var for mye vind til at jeg kunne åpne øynene) med Breaking Benjamin for full guffe i øra og den deilige følelsen av ferie og frihet. Vi fant fort en kombi som gikk til Maputo, men det tok hele to timer før den var full (de drar ikke før det er helt fullt. Med helt fult mener jeg at de stapper så det er helt fult, og da moser de enda litt til inn). Bussturen gikk i grunn ganske fort, i forsetet satt ei Portugisisk/Mozambiquen dame som like så godt hadde tatt med seg 72 egg på reisen, og ved siden av meg hadde jeg en fyr som syntes det var helt normalt å drikke flere flasker med øl på bussen. I tillegg dreiv sjåføren å sniffa noe misstenksomt, men han kjørte veldig rolig og bra.

Vi var endelig framme i Maputo klokka seks. Tirsos plan var å finne broren sin, men ettersom han hadde klart å slette nummeret hans, og swazisimkort ikke funker i mozambique, kunne vi ikke gjøre anna enn å håpe på at han var på det ene stedet de hadde snakka om. Margaret og jeg hadde derimot planer om å komme oss til Fatmai’s backpacker. En taxifyr prøvde å gi oss en ”good deal” med å kjøre oss begge stedene for 660 mts! Margaret skjønte ikke helt at dette var altfor dyrt, men hun prøvde seg med 400, noe som også er for dyrt, og de gikk gladlig med på det. Planen var at de skulle slippe av Margaret og meg først, derfor var det litt småskummelt når de skifta planen utta å snakke med oss, men vi kom oss da alle hele fram, og Tirso fant heldigvis broren!

Neste dag satte vi nesa for Tofo. Litt komplikasjoner i reisemåte, men vi kom oss helt fram etter åtte timers reise hvor vi på hvert eneste stopp ble tilbudt ringeminutter, nøtter, epler, sko, lamper, tepper, kjeks, brus, vesker, kurver, tja, alt man kunne trenge på en busstur. Men ja, Tofo var helt utrolig vakkert! Knall blå himmel, palmer, HAV, kokosnøtter og strender! Vi gjorde egentlig ikke så mye under hele oppholdet, vi fikk oss en tur til den litt større byen (under siesta, så alt var stengt x)), masse bading i store bølger, god mat, sandslott, PASJONSFRUKT!!!!! (herrejesus, jeg ble så glad når jeg fant de!) og desperat leting etter is, men tror ikke de hadde nok strøm til å ha fryser eller no. Vi gikk også en del på stranda, og spesielt i mørket var det helt utrolig vakkert! Ikke et eneste lys å se, og supermange stjerner! Og de er overalt på hele himmelen, til de forsvinner ned i havet på den ene siden og trærne på den andre! Vi møtte også Jens, Niko, Fiora, Maria og Signhild, men de bodde på den andre backpackern, men det var kos likevel.

Og ja, en dag våkna jeg opp med en kløende melding om at det hadde vært fest! Over 160 insektbitt på armer og bein! Ikke veit jeg hva det var, men det skjedde to netter. Prøve å bytte madrass, men det hjalp ikke, derimot hjalp Margarets insektspray. Og om noen lurte på om hvordan man åpner en metallboks med mat uten boksåpner så spør Margaret og meg! Vi presterte å kjøpe en utta å egentlig vite hvordan vi kunne åpne den, men med hjelp av en neglklipper, flaskeåpner og gaffel fikk vi det til slutt ut. Og ja, det er faktisk mulig å kutte en tomat med gaffel.

Til slutt måtte vi dra tilbake til Maputo. Bussen dro klokka fire om morgenen! Lurer på hvem som fant opp det… Men vi kom oss trygt tilbake, hadde en fin dag i Maputo før vi dro tilbake til skola dagen etter.

10-dagers Vipassana meditasjonskurs

Japp, jeg gjennomførte 10 dagers Vipassana meditasjonskurs! Det var utrolig krevende, interessant, utrolig lærerikt og hardt. I grunn kan jeg ikke beskrive opplevelsen, den burde bare oppleves. Lærte utrolig mye om meg selv og hva som foregår i hodet mitt, og også om omverdenen og mennesker generelt. Kort sagt var det 10 dager utta øyekontakt, fysisk kontakt, prating, skriving, kroppsspråk, musikk og lesing og popkorn til middag pluss en frukt. Men tro det eller ei, det var den enkle delen. Den vanskelige delen var å sitte stille mer beina i kors for 11 timer hver dag og prøve å ikke tenke på noe! Det resulterer i at etter tre dager er man ferdig med å tenke på hva som har de skjedd de siste årene, og de merkeligste minner fra barndommen kommer opp. Man får også de merkeligste teorier om de menneskene man ser hver dag, analyserer alt de gjør, og etter 10 dager føler man at man kjenner de ut og inn! Men så feil kan man ta…

Dagenes høydepunkt var en times discourse om kvelden. Hele dagen gleda man seg til å sitte ned og høre på en helt utrolig genial inder som snakker om livet og menneskets oppførsel. Jeg hadde hørt fra Phoebe, som tok kurset i fjor, at etter kurset følte hun seg så glad som hun aldri hadde vært tidligere. Under den siste meditasjonsstunden følte jeg egentlig ikke noe spesielt, men når jeg gikk ut, begynte å prate med folk, dele opplevelse og skjønte at jeg faktisk hadde klart å gjennomføre det, klarte jeg rett og slett ikke å stoppe og smile. Jeg gikk rundt i en time med et stooort smil om munnen, klarte ikke å stoppe verken å smile eller prate. En helt utrolig vill følelse!