fredag 17. desember 2010

Ett år på Waterford Kamhlaba

Etter ett år i Swaziland tenkte jeg det var på tide å reflektere litt på alt som har skjedd. Det har gått utrolig fort og har definitivt vært det mest minneverdige og opplevelsesrike året i mitt liv.


Jeg har opplevd alt fra Paradis med lange hvite strender i Mozambique til netter uten søvn på grunn av oppgaver som må leveres inn. Jeg har opplevd hele Afrika stråle av liv og stolthet under VM i fotball og blitt drittlei lyden av vuvuzelaene fra morgen til kveld. Jeg har opplevd å sove ute under åpen himmel og høre hyener på alle kanter som slakter sitt levende bytte. Jeg har opplevd verdens nest største festival med lange netter og masse kulturelt. Jeg har opplevd full storm med lyn som slår ned bare et par meter fra meg og vind som kunne blåst bort hva som helts på samme dag som stekende sol og vindstille. Jeg har flere ganger funnet meg selv sittende timevis i en stappfull kombi og broderlig delt svette og kroppslukt med andre. Jeg har delt rom, mat, fritid, ferier, latter, tårer og frustrasjon med folk som for ett år siden var vilt fremmede. Jeg har lært et nytt språk som har gitt meg større forståelse for mitt eget morsmål.

Men ikke minst har jeg blitt kjent med mennesker og kulturer som har forandret meg som menneske. Jeg har fått et større perspektiv på ting og lært hvor utrolig viktig det er å kunne kommunisere og dele tanker og følelser med folk fra alle verdens hjørner. Jeg har lært utrolig mye om meg selv, jeg har gjort ting jeg angrer på og ting jeg aldri kunne vært foruten. Det er en utfordring å få tiden til å strekke på UWC, og det er helt utrolig å tenke på at det er allerede ett år siden jeg først satte kursen mot sørlige Afrika, og tanken på at det bare er ett år igjen er fryktelig skremmende.

Siden jeg ikke har hatt mulighet til å dele bilder tidligere på grunn av den elendige internetten i Swaziland tenkte jeg å putte inn noen her i dette innlegget.

Milwane Game Reserve - Swaziland

Tofo - Mozambique

Cape Town - South Africa

Rosie (England/Ireland), meg og Lea (Tyskland/Korea) - Grahamstown, South Africa

Ibraheem (Pakistan) og Leevi (Finland) - Toga Party på in-house leavers

Lea 18 år - Bursdagkake på Waterfordvis i kjele ...

... og romdekorasjon med dopapir

Community Service - Ward 8

Smeltende hagel på størrelse med biljardkuler etter en utrolig intens storm

Noen av bildene er forresten stjålet fra Rowan Whittington og Margaret Stratton.

Full storm!


(Innlegg skrevet 6. november)

I går var en dag litt utenom det vanlige. På morgenen var det strålende sol og kjempevarmt, og plutselig rundt ett begynte det å regne, men det var fortsatt strålende sol. Klokka to ble det mørkt. Mørkt som det vanligvis er rundt sekstida her (sier ikke så mye for dere i Norge, men det var veldig mørk skumring, aldri opplevd noe lignede) og da jeg så ut av vinduet så var himmelen helt svart, men borte i horisonten like over fjellene så jeg sola titte fram. Plutselig rundt tre kom regnet og det begynte å tordne i det fjerne, og det skal være sagt at det ALDRI tordner på dagen her i Swaziland, det skjer vanligvis på kvelden like etter at det har blitt mørkt. Jeg forta meg ned i hostel og like etter at jeg kom inn hørtes det ut som om noen kasta svære steinblokker på taket. Heldigvis var det bare hagl i usedvanelig mengde og størrelse. Tror de første som datt ned var på størrelse med biljardkuler, helt utrolig! De ødela flere lamper rundt omkring på campus. Etter en 20 minutter med hagel kom alt vannet som måtte finnes i himmelen ned på en gang. Det lagde seg store bekker rundt hostel bare etter ti minutter. Utrolig kult å se på, jeg var helt i ekstase og hadde lyst til å gå ut og løpe rundt i regnet, men det hadde antagelig ikke vært veldig smart.

Etter skola tok jeg skolebussen til byen for å feire flere forskjellige bursdager på en gang. For å komme oss dit må man på veien krysse en liten bekk. Problemet var bare at det ikke lenger var en uskyldig liten bekk som vanligvis renner halvannen til to meter under veien, men en bred elv. Og det bare etter en og en halv time med regn og hagl. På grunn av strømmen og at vannet rant 30 cm over veien måtte vi vente en halvtime for vår macho bussjåfør Babe Laurence til å manne seg opp og bli den første til å prøve å krysse. Og det gikk heldigvis fint. Vi var heldig som var i en buss og ikke bil siden de er betydelig lavere enn bussen og måtte vente en stund for å krysse.

Folk har sagt at det er vanlig her nede at man kan oppleve alle årstider på kort tid, men likevel når jeg prata med noen folk som har bodd i Swaziland i hele sitt liv og de sa de ikke hadde opplevd lignende. Det er utrolig sjeldent at det tordner på dagen, og de hadde aldri opplevd en så lang og intens haglstorm. Men det rareste var at det var helt mørkt klokka tre. Jeg syntes det var utrolig gøy å oppleve, men om det er et resultat av global oppvarming skulle jeg gjerne vært foruten. Og når jeg tenker på hvor mange som ikke hadde ordentlig tak over hodet når dette skjedde, er også litt usikker på hvor mye et lite blikkskur tillegg til dyrket mark og sånne ting tåler av regn og hagl.


torsdag 21. oktober 2010

Eksamenstid

Yess! Jeg er ferdig med fire av fem eksamener! Og du aner ikke hvor avslappa jeg er akkurat nå. Matte er på tirsdag så har fortsatt tid til å øve, og litt tid til å slappe av. Jeg kom meg til slutt levende gjennom psykologi, engelsk og fysikk, etter å ha repetert fra 8 om morgenen til 10 på kvelden (men noen korte matpauser) i en hel uke. Får bare vente å se om jeg stod. Psykologieksamen i dag var dødelig. 35 grader ute gjør det ganske hett inni gymsalen, og med plastikkstoler oppå det hele gjorde det i tillegg deilig og klamt. I tillegg har jeg vært og heldig og fått influensa/forkjølelse oppi det hele, men det går mot bedre stunder nå. Og det er bare 6 uker til jeg er tilbake i Norge igjen, tiden går skremmende fort…

Å gå til mine link parents forrige helg var forresten utrolig deilig. Ble mye jobbing med skole, men var godt å være i et annet miljø, ha god mat, dobbeltseng, ikke trenge å klatre opp for å legge meg og lage min egen frokost når jeg følte for det. :)

Toga Party, varme og eksamner

(Fra 10. oktober)

I går var det inhouse leavers med toga party for alle IB-elever, og det gikk opp for meg for første gang at IB2erne faktisk drar om litt mer enn en måned og snart er jeg selv IB2er. Jeg er faktisk nesten halvferdig med tiden min her på Waterford. Det gjorde meg ganske trist å tenke på. Rart at ett år har gått så fort, og av alle menneskene jeg er vant til å ha rundt meg skal halvparten byttes ut. Jeg syns det er veldig trist at de drar, men jeg gleder meg også til de nye IB1erne kommer. Skal bli godt med litt friskt blod.


Ellers så går det veldig fint her nede. På torsdag starter mid-term break. Jeg skal et par dager til mine link parents, gleder meg til å komme meg litt bort fra campus og forhåpentlig få litt tid til å studere før eksamenene som starter om en uke.

Sommeren er faktisk på vei her nede. Vi hadde første tordenstorm forrige uke, og jeg må si jeg faktisk liker det selv om Waterford er i Guinness rekordbok for mest hyppige og mest dødelige lynnedslag. Når jeg løper inn i hostel og er gjennombløt, andpusten og lettet over at jeg er trygg, er det ganske kos og sette seg ned med en varm kopp kaffe og høre på regnet mot taket og se lynet lyse opp mørket så det er like lyst som på dagtid. Et annet tegn på sommeren er varmen. Når det ikke regner og vi ikke er midt inni en gigantisk sky, er det gjerne 35 °C ++. I skyggen. Litt for varmt. Men da er det godt at vi har basseng på campus! Jeg har faktisk vært flink og kommet meg opp av senga tidlig (er noen ganger alt for varmt til å sove lenge uansett, spesielt siden jeg har køyeseng) for å ta meg en dukkert på morgenkvisten. Det skal jeg si er ganske så godt og forfriskende, i motsetning til kulde og snø (?) der hjemme i Norge!

Om en uke er det eksamen, kan ikke akkurat påstå jeg ser fram til det. I alle fall ikke i denne varmen og så skal vi skvise 150+ inn i en gymsal uten aircondition. Hurra! Heldigvis har jeg bare fem eksamener. Ingen eksamen i teater og jeg gadd ikke melde meg opp i to frivillige norskeksamener når ingen kan rette det uansett. Det er satt av to uker, men jeg er heldig og er ferdig etter en uke og har dermed en uke fri! 3x3 hurra!

lørdag 18. september 2010

Ett to, ett to, en sokk og en sko

Skola har bestemt seg for å arrangere outing days for de som vil for å bli bedre kjent med Swaziland! Det syns jeg er utrolig fint, for så lenge som jeg har vært her har jeg egentlig ikke vært så mye rundt for å oppleve landet. Første turen var til noe de kaller The Gap som er en svær elv som plutselig ”forsvinner” mellom noen svære steiner. Det er i alle fall det det ser ut som. Med 35 grader ble det i alle fall varmt nok i et område med sol høyt på himmelen og ingen skygge. Utrolig nok smurte jeg meg bare inn med solkrem kun en gang og ble ikke solbrent. Problemet var da jeg skulle hoppe over en svær sprekk mellom to steiner og ga skoa mine til faren til Dylan sånn at jeg ikke skulle miste dem. Men det tok han seg fint av og presterte å miste den ene skolen som forsvant med strømmen. Perfekt. Så jeg endte opp å gå barbeint resten av dagen og ble forbrent på begge fotsålene ettersom alt bare var stein som var opphetet av sola. Så da var det utrolig godt når vi senere på tuen fikk oss en dukkert i den iskalde elva for å kjøle ned hele kroppen. Bilder kommer forhåpentligvis på facebook snart!

Tilbake til Afrika

(Skrevet 13. september)

Da er jeg endelig tilbake! Det er gøy, men skulle gjerne hatt litt lenger tid sånn at jeg kunne få slappa av litt mer, sett litt mer til venner og ikke minst, gjort mer lekser. Men det er herlig å se alle folkene igjen og komme tilbake til avslappet kultur, nå er det derimot rart å snakke engelsk igjen. Det tok meg en god stund å bli vant til norsk når jeg var i Norge, jeg ble vel egentlig aldri ferdig med dårlig grammatikk og fornorskning av engelske ord, så vi får nå se hvor lang tid det tar å komme tilbake på engelsken! Forskjellen på nå, og da jeg kom ned i januar, er at nå tenker jeg ikke over at jeg må prate et annet språk (i januar var jeg ganske stressa på å tenke ut hva jeg skulle si før jeg sa det), så det har hendt seg et par ganger at jeg bare har babla ut på norsk i stedet.

Jeg tror denne terminen her kommer til å gå fort. Det er en veldig kort termin, om fire uker er det allerede mid-term og så drar jeg hjem 3. desember! Under tre måneder til! Hurra! Og sommeren er på vei! Var kjempegodt og varmt i dag, varmere enn noen av dagene jeg hadde i Norge! Men jeg kan ikke akkurat si jeg gleder meg til superheten som sikkert kommer etter hvert (januar og februar var dødelig varmt).

Endelig Norge!

(Skrevet 16. august)

Etter den lengste, morsomste, kaldeste, mest lærerike, interessante og underholdende, slitsomste, intensive og travle terminen så langt er jeg endelig tilbake i Norge. Og selv om det er veldig godt å være tilbake savner jeg Swaziland og folka der, men det er vel et godt tegn. Det å komme tilbake var helt annerledes enn det jeg trodde det ville bli. Egentlig føles det mer ut som om jeg har vært på en langhelg ett eller anna sted for alt hjemme er det samme! Det er det alle har sagt til meg tidligere når de dro hjem for første gang, men det er seriøst knapt en forandring, det eneste jeg kjenner har forandra seg er meg selv og hvordan jeg reagerer på ting. Men jeg skal ikke nekte for at det er fryktelig rart at alle snakker norsk rundt meg (at jeg skal snakke norsk, ikke minst), at bussene kjører på bestemte tider og det er plass til akkurat litt mer enn meg i setet (som også har bilbelte!!), at bilene kjører på høyresida og at alt er så altfor dyrt. Men det venner jeg meg vel til igjen fort.

Akkurat nå er jeg på vei til Trysil for å se vennene mine der. Det skal bli utrolig gøy! Planene forrover nå er å slappe av og nyte ferien et par dager, så skal jeg begynne så smått å gjøre litt lekser. Må klare å få gjort litt research for E2, verdenslitteraturessay i norsk, prøve å skjønne litt fysikk, ta igjen to terminer med psykologi og ellers ta igjen alt jeg ikke klarte å gjøre før jeg dro hjem. Skal nok bli gøy tenker jeg! Hurra…