(dette innlegget ble skrevet 23. januar)
Jeg har sett zebra i dag! I går skulle vi nemlig bli kjent med Swaziland eller noe, så etter masse info om HIV og AIDS satte vi oss inn i de utrolig behagelige skolebussene. Først dro vi til et slags marked med utrolig mye kule afrikanske ting! Men ingen hadde sagt at vi skulle dit så nesten ingen hadde med penger… Blant annet meg! Men det var i alle fall mye fint å se på :)
Etterpå dro vi til House of Fire. To av mine norske IB2ere hadde fortalt tidligere at det var et feststed, og jeg skjønte ikke helt hvorfor vi skulle dra til en club sånn midt på dagen. Men når vi kom dit så skjønte jeg hvorfor! Det var et utrolig kult hus og masse stilige ting og sånt. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det var nydelig!
Til slutt dro vi til et sted med basseng og svære griller. Det var forresten på veien hit at jeg så zebraer! Det var mange! Også andre dyr som noen svære fugler med tynne bein og små hoder, noe som ligna litt på rådyr og noe som så ut som en blanding mellom geit og rådyr og noen fler. Utrolig kult!
På stedet med basseng var det mange som bada. Jeg nøyde meg med å gjemme meg under håndkleet og sitte med bena i vannet. Utrolig deilig ettersom dette var en av de dødelig varme dagene. Etter hvert ble det mat, grilla kylling med salat og potetsalat. Men noen hadde glemt å ta med kniver og gafler…!
Da vi alle hadde overlevd turen hjem i de varme bussene med plastseter og uten aircondition hadde vi litt fri, middag, to timer med historien til Waterford og så var det tid for årets første Coffie Bar! Det er nesten som en 1-2-3-fest, bare at folka her veit hvordan man beveger kroppen! Noe som får en stiv norsking til å se dum ut.
I dag var det tid for The IB Challenge 2010. Dagen før hadde vi fått beskjed om at bussen kom til å forlate campus 07.30. Taki, Lea, Irina, Margareth og jeg var der til da, men det var ingen andre der. Vi venta og venta og det kom litt flere mennesker etter hvert. Bussen dro ti over åtte, jeg kunne sovet 40 minutter lenger!
Ingen visste egentlig hva som skulle skje ettersom det skulle være en hemmelighet. Vi ble kjørt langt ut i skogen og to og to tutorgrupper var satt sammen som lag. Alt vi fikk med oss til å spise var ost (som var svett, gummiaktig og ekkel etter to timer i en varmvarm sekk), kjeks, litt sjokolade (som også var smelta) og rosiner. Så jeg er veldig sulten! Det er middag snart, og da er det 11 timer siden frokost (vi fikk forresten pannekaker til frokost i dag, det er ikke dårlig!)!
Ute i skogen hadde vi blant annet oppgaver som å padle kajakk, bygge hytte av kvister og blader, oppgaver om dyrene i Swaziland og det området vi var, få mange forskjellige ting ut av en sirkel uten å komme borti bakken innenfor sirkelen, bære så mye vann som mulig over en skummel trebro, få så mange folk som mulig gjennom et ”spindelvev”, lage en båre, sette opp et telt med alt for få teltstenger.
I tillegg var det ”bildeoppgaver” hvor vi skulle prøve å få bilde av spesielle ting, som å ta på skjegget til Paul, diverse gruppebilder, så mange dyr som mulig og så videre. Det var veldig gøy, men veldig veldig slitsomt! Jeg (og alle andre også i grunn) var full av gjørme da vi var ferdig! Og jeg hadde egentlig ment å ha på meg jeans etter da vi kom hjem, men det funka ikke ettersom jeg har så mange kutt på beina som svir! Men mat, ha det på badet!
onsdag 27. januar 2010
”Hahaha, the bus is on fire! Hahaha” Og jeg har vært i fengsel!
(dette innlegget ble skrevet 21. januar)
OK, nå er det faktisk bare tre dager siden jeg kom, men det virker så utrolig mye lengre! Nå har jeg endelig fått en roommate, hun heter Nomfundo og er fra Swaziland. Hun virker veldig hyggelig så jeg tror det kommer til å gå bra. Bortsett fra at akkurat nå så spiller hun tragisk musikk høyt og synger…
Da jeg skrev sist gang hadde jeg enda ikke sett campus i dagslys. Nå har jeg det, og er helt utrolig nydelig her! Masse fine trær og blomster og husene er så søte! Og vi er oppå en topp så vi har utsikt over hele Mbabane (tror jeg)! Og byen er, tro det eller ei, grønn! Her har Norge og mange andre land noe å lære. Jeg bor i Elangeni, og det liker jeg veldig godt. Det er fem små hus, og jeg bor i et av de nyeste med finest bad og dusj! Men små rom.
Været her er forresten veldig fram og tilbake, men det er varmt! På tirsdag var det dødelig varmt, så varmt at himmelen var hvit og ikke blå. Alt for varmt etter min smak. Og på kvelden skifta det brått til overskya, regn og torden. Og når det tordner her har vi ikke lov til å gå ut. Det er en av hovedreglene ettersom det er veldig dødelig (de to andre reglene er ikke rusmidler og ikke sex på campus). Den verste tordninga var over etter en time, og etterpå var det tåke og vått.
På onsdag var det som om vi var midt inne i en sky. Mulig vi var også. Det var tåkete og man ble liksom våt av å gå ute uten at det regna. Utover ettermiddagen startet det likevel å regne. På dagen hadde vi masse info regler og diskusjoner om hvordan vi vil at det skal være på campus og i internatene. Etter lunsj skulle vi egentlig ha en omvisning på campus, men på grunn av regnet skippa vi det. På kvelden hadde vi noen bli-kjent-leker.
I dag var det overskya når vi stod opp, noe som var perfekt ettersom vi skulle være ute hele formiddagen for å ha community service. Vi er delt opp i grupper på seks elever som har hver sin tutor. Disse tror jeg vi skal ha i begge årene. Min gruppe dro sammen med to andre grupper til et fengsel for å plante salat og gulrøtter. Vi kjørte en skolebuss, og halvveis måtte vi stoppe fordi bussen faktisk hadde tatt fyr! Tror det var i motoren eller noe rundt der. Vi fiksa det med et brannslukningsapparat, og tittelen på innlegget er faktisk hva sjåføren sa. Så egentlig ingen som tok det så tungt, men det var jo litt skummelt! Vi ventet en time eller så for at en ny buss skulle komme. Det viste seg at denne bussen var for liten, så vi måtte fortsette å kjøre med den bussen som hadde tatt fyr. Heldigvis gikk det bra denne gangen.
Til slutt kom vi fram til fengselet som var for gutter mellom 12 og 17 år. I Swaziland kan man putte barn ned mot 8 år i fengsel! Barna satt inne for blant annet voldtekt og stjeling, og en av vaktene fortalte at mange hadde ikke sett foreldrene siden de kom fordi de ikke ville komme på besøk. Da vi hadde planta og sånt en stund spilte vi litt bordtennis med barna og til slutt det var en fotballkamp som guttene fra fengselet vant. Vi dro hjem, og jeg brukte tiden fram til middag med å spise melkesjokolade og henge opp bilder på rommet mitt.
Etter middag hadde vi info om UWC mission statement og IB learning profile. Så hadde vi mer leker. I dag var det Mr. Cave, teaterlæreren, som instruerte. Han virker ganske spesiell og morsom, så tror jeg kommer til å ta teater! Og jeg har funnet ut at vi ikke kommer til å starte med timer før i februar eller noe! Orientation week er over på mandag, men den første uka er det visst sånn at vi bare kan gå til alle timene vi er interessert i. Vi får ikke lekser, bare finner ut av faget og lærerne og sånt!
Jeg har det altså bare bra. Føles godt at vi har startet å gjøre ting, så man har mer å prate om enn ”hvilke fag skal du ta”, ”hva syns du om Waterford så langt” og ”hvilket hostel sover du i? Har du enkelt eller dobbeltrom?”
Og forresten, jeg sliter noe helt utrolig med disse afrikanske navnene! Hvordan skal det være mulig å huske navn som Ntombikayise?
… og jeg skal hilse alle i Norge fra Jorik fra Tyskland!
OK, nå er det faktisk bare tre dager siden jeg kom, men det virker så utrolig mye lengre! Nå har jeg endelig fått en roommate, hun heter Nomfundo og er fra Swaziland. Hun virker veldig hyggelig så jeg tror det kommer til å gå bra. Bortsett fra at akkurat nå så spiller hun tragisk musikk høyt og synger…
Da jeg skrev sist gang hadde jeg enda ikke sett campus i dagslys. Nå har jeg det, og er helt utrolig nydelig her! Masse fine trær og blomster og husene er så søte! Og vi er oppå en topp så vi har utsikt over hele Mbabane (tror jeg)! Og byen er, tro det eller ei, grønn! Her har Norge og mange andre land noe å lære. Jeg bor i Elangeni, og det liker jeg veldig godt. Det er fem små hus, og jeg bor i et av de nyeste med finest bad og dusj! Men små rom.
Været her er forresten veldig fram og tilbake, men det er varmt! På tirsdag var det dødelig varmt, så varmt at himmelen var hvit og ikke blå. Alt for varmt etter min smak. Og på kvelden skifta det brått til overskya, regn og torden. Og når det tordner her har vi ikke lov til å gå ut. Det er en av hovedreglene ettersom det er veldig dødelig (de to andre reglene er ikke rusmidler og ikke sex på campus). Den verste tordninga var over etter en time, og etterpå var det tåke og vått.
På onsdag var det som om vi var midt inne i en sky. Mulig vi var også. Det var tåkete og man ble liksom våt av å gå ute uten at det regna. Utover ettermiddagen startet det likevel å regne. På dagen hadde vi masse info regler og diskusjoner om hvordan vi vil at det skal være på campus og i internatene. Etter lunsj skulle vi egentlig ha en omvisning på campus, men på grunn av regnet skippa vi det. På kvelden hadde vi noen bli-kjent-leker.
I dag var det overskya når vi stod opp, noe som var perfekt ettersom vi skulle være ute hele formiddagen for å ha community service. Vi er delt opp i grupper på seks elever som har hver sin tutor. Disse tror jeg vi skal ha i begge årene. Min gruppe dro sammen med to andre grupper til et fengsel for å plante salat og gulrøtter. Vi kjørte en skolebuss, og halvveis måtte vi stoppe fordi bussen faktisk hadde tatt fyr! Tror det var i motoren eller noe rundt der. Vi fiksa det med et brannslukningsapparat, og tittelen på innlegget er faktisk hva sjåføren sa. Så egentlig ingen som tok det så tungt, men det var jo litt skummelt! Vi ventet en time eller så for at en ny buss skulle komme. Det viste seg at denne bussen var for liten, så vi måtte fortsette å kjøre med den bussen som hadde tatt fyr. Heldigvis gikk det bra denne gangen.
Til slutt kom vi fram til fengselet som var for gutter mellom 12 og 17 år. I Swaziland kan man putte barn ned mot 8 år i fengsel! Barna satt inne for blant annet voldtekt og stjeling, og en av vaktene fortalte at mange hadde ikke sett foreldrene siden de kom fordi de ikke ville komme på besøk. Da vi hadde planta og sånt en stund spilte vi litt bordtennis med barna og til slutt det var en fotballkamp som guttene fra fengselet vant. Vi dro hjem, og jeg brukte tiden fram til middag med å spise melkesjokolade og henge opp bilder på rommet mitt.
Etter middag hadde vi info om UWC mission statement og IB learning profile. Så hadde vi mer leker. I dag var det Mr. Cave, teaterlæreren, som instruerte. Han virker ganske spesiell og morsom, så tror jeg kommer til å ta teater! Og jeg har funnet ut at vi ikke kommer til å starte med timer før i februar eller noe! Orientation week er over på mandag, men den første uka er det visst sånn at vi bare kan gå til alle timene vi er interessert i. Vi får ikke lekser, bare finner ut av faget og lærerne og sånt!
Jeg har det altså bare bra. Føles godt at vi har startet å gjøre ting, så man har mer å prate om enn ”hvilke fag skal du ta”, ”hva syns du om Waterford så langt” og ”hvilket hostel sover du i? Har du enkelt eller dobbeltrom?”
Og forresten, jeg sliter noe helt utrolig med disse afrikanske navnene! Hvordan skal det være mulig å huske navn som Ntombikayise?
… og jeg skal hilse alle i Norge fra Jorik fra Tyskland!
fredag 22. januar 2010
Finally!
(Dette innlegget ble skrevet 18. januar. Jeg har ikke fått posta det enda ettersom vi ikke har internett i hostelet vårt enda..)
Hurra! Endelig er jeg i Swaziland! Var bare 10 måneders ventetid som skulle til. Reisen gikk i grunn fint. Mamma og jeg dro hjemmefra rundt kvart på åtte om morgenen i går. Nesten alt var heldigvis pakket og klart dagen før. På Gardermoen møtte jeg Maren, Silje og Jim Åge som kom for å si ha det, veldig koselig! Så ble det tid for at Jens, Yulai og jeg måtte gå gjennom sikkerhetssjekken, og plutselig satt vi på flyet!
Første fly gikk til London. Egentlig var det denne flyturen som var verst ettersom det var en utrolig irriterende skjerm som hele tiden viste hvor mange timer og kilometer det var igjen til landing, og kart over hvor i verden vi var vist med sikkert 20 forskjellige bilder. Og det var plassert akkurat sånn at man ikke kan unngå å se det. Dette gjorde at tiden gikk ekstremt sakte, og det virket ikke som om vi flyttet oss i det hele tatt. Etter to og en halv times flytur hadde vi sju timers ventetid i London. Tiden ble slått i hjel med å tasse litt i butikker, spille kort, prate, skrive postkort og drikke te.
På gaten med flyet som skulle til Johannesburg møtte vi Anne fra Nederland og Phoebe fra USA (begge IB2ere). Så tøffet vi inn på det enorme flyet! Det hadde to etasjer og to ”midtganger”. På seteryggen til den som satt foran deg var det også en liten skjerm til hver. Der kunne man velge mellom utrolig mange filmer, TV-programmer, musikk og så videre. Jeg så The Reader og Up og etterpå sov jeg helt fram til flyet var på vei til å lande. Akkurat lenge nok til at jeg ikke fikk med meg frokosten…
Jens og Yulai ombord i det gedigne flyet!
Da flyet skulle lande lyna og tordna det masse ute! Litt skummelt egentlig, men det gikk greit. Etter at bagasje var henta gikk vi ut i ankomsthallen, og der var det mange Waterfordmennesker allerede! Utrolig spennende å møte så mange interessante mennesker!
Ettersom jeg ikke hadde fått meg noe frokost dro jeg med meg Jens, Yulai, Lea fra Tyskland og Oceane fra Nederland for å finne noe mat. Alle spiste en slags frokostblanding i yoghurt og med frukt og honning. Nam!
De fem timene på flyplassen i Johannesburg ble for det meste brukt til å snakke med alle de nye folkene. Noe som selvfølgelig var veldig gøy :) Da bussen endelig dro klokka to var jeg ganske sliten og trøtt, så jeg brukte det meste av kjøretiden på å høre på musikk og se ut på landskapet. Utrolig mye spennende å se! På grensen over til Swaziland brukte vi ganske mye tid fordi jeg tror skola hadde oppgitt feil antall folk på bussen som kom over uten visum, så derfor var det to som slet litt med å komme gjennom.
Til slutt kom vi til skola. Da var det helt mørkt, så jeg gleder meg virkelig til å se hvordan det ser ut når det er lyst ute! Og masse spennende lyder! Vi gikk til hostlene våre, jeg skal bo i New Elangeni på rom med en ukjent person som forhåpentligvis kommer i morgen. Rommene er veldig små, det er to små senger, en liten pult med hylle over og et skap. Og da var det fult!
Nå har jeg tatt ut alle tingene mine fra kofferten og sekken. Ting har nok ikke helt funnet sin rette plass, men jeg tror jeg får tid til å ordne det i morgen. Det er utrolig gøy å endelig være her! Og både IB2erne og mine co-years er så utrolig hyggelige. Gleder meg virkelig til å bli kjent med alle. I morgen er det ikke noe spesielt program tror jeg. De siste IB1erne skal komme og ellers kan vi andre dra til Mbabane og kjøpe ting vi trenger. Men nå har det akkurat vært check-in, og jeg er trøtt, så jeg tenkte å ta en dusj og så legge meg. Det er forresten herlig temperatur her! Sånn til alle der i Norge som fryser øra av dere!
... okåå, planen var å laste opp noen flere bilder, men dette går så utrolig tregt og nå må jeg løpe til en time eller to med Waterford History! Jeg kan prøve senere :)
lørdag 16. januar 2010
Jeg er
glad, trist, stressa, klar, forvirra, usikker, trøtt, sliten, forventningsfull og spent. Ja, jeg drar om 12 timer.
tirsdag 5. januar 2010
12 dager
Nå er det faktisk bare 12 dager til jeg drar. Eller, om 12 dager sitter jeg på flyet mellom London og Johannesburg! Skummelt. Jeg har hele tiden trodd at når det begynte å nærme seg avreise ville alt bli mye mer virkelig, men det virker heller som om det er nådd et vendepunkt. Jo nærmere jeg kommer, jo mer uvirkelig blir det, det er så rart å tenke på at det er så nære!
Litt skummelt å begynne å si hade til ting. Noen folk så jeg for siste gang på lenge så tidlig som i sommer, men også det å si hade til småting. Jeg har for eksempel bare to netter igjen i senga mi i Trysil. Jeg har en dag igjen på jobb. Jeg har ingen skoledager igjen. Derimot har jeg mye å pakke og forberede før jeg drar. Må innrømme at jeg er en smule stressa for å rekke alt.
Jeg tror det skumleste med å dra er at ingenting kommer til å bli som før lenger. Når jeg kommer tilbake til Norge kommer jeg ikke til å dra tilbake til Trysil, og alle vennene mine kommer til å være spredt for alle vinder. Men jeg er sikker på at det er verdt det! Uansett så har jeg lært i det siste hvor utrolig mye jeg setter pris på vennene mine her, og jeg vet det kommer til å bli utrolig trist å forlate alle sammen.
Legger ved et bilde fra påsken 2009 i Trysil, antagelig noe av det morsomste jeg har vært med på :)
Bildet er tatt av Ingeborg-Marie Flage
Litt skummelt å begynne å si hade til ting. Noen folk så jeg for siste gang på lenge så tidlig som i sommer, men også det å si hade til småting. Jeg har for eksempel bare to netter igjen i senga mi i Trysil. Jeg har en dag igjen på jobb. Jeg har ingen skoledager igjen. Derimot har jeg mye å pakke og forberede før jeg drar. Må innrømme at jeg er en smule stressa for å rekke alt.
Jeg tror det skumleste med å dra er at ingenting kommer til å bli som før lenger. Når jeg kommer tilbake til Norge kommer jeg ikke til å dra tilbake til Trysil, og alle vennene mine kommer til å være spredt for alle vinder. Men jeg er sikker på at det er verdt det! Uansett så har jeg lært i det siste hvor utrolig mye jeg setter pris på vennene mine her, og jeg vet det kommer til å bli utrolig trist å forlate alle sammen.
Legger ved et bilde fra påsken 2009 i Trysil, antagelig noe av det morsomste jeg har vært med på :)
Bildet er tatt av Ingeborg-Marie Flage
Abonner på:
Innlegg (Atom)