Endelig Norge!

(Skrevet 16. august)

Etter den lengste, morsomste, kaldeste, mest lærerike, interessante og underholdende, slitsomste, intensive og travle terminen så langt er jeg endelig tilbake i Norge. Og selv om det er veldig godt å være tilbake savner jeg Swaziland og folka der, men det er vel et godt tegn. Det å komme tilbake var helt annerledes enn det jeg trodde det ville bli. Egentlig føles det mer ut som om jeg har vært på en langhelg ett eller anna sted for alt hjemme er det samme! Det er det alle har sagt til meg tidligere når de dro hjem for første gang, men det er seriøst knapt en forandring, det eneste jeg kjenner har forandra seg er meg selv og hvordan jeg reagerer på ting. Men jeg skal ikke nekte for at det er fryktelig rart at alle snakker norsk rundt meg (at jeg skal snakke norsk, ikke minst), at bussene kjører på bestemte tider og det er plass til akkurat litt mer enn meg i setet (som også har bilbelte!!), at bilene kjører på høyresida og at alt er så altfor dyrt. Men det venner jeg meg vel til igjen fort.

Akkurat nå er jeg på vei til Trysil for å se vennene mine der. Det skal bli utrolig gøy! Planene forrover nå er å slappe av og nyte ferien et par dager, så skal jeg begynne så smått å gjøre litt lekser. Må klare å få gjort litt research for E², verdenslitteraturessay i norsk, prøve å skjønne litt fysikk, ta igjen to terminer med psykologi og ellers ta igjen alt jeg ikke klarte å gjøre før jeg dro hjem. Skal nok bli gøy tenker jeg! Hurra…