lørdag 31. juli 2010

Søndag

Tim vekka meg opp tidlig, før soloppgang. Alt for tidlig og alt for kaldt, men vi måtte opp tidlig ettersom vi skulle møte den andre gruppa ved bilene halv elleve og vi hadde en totimers gåtur i vente. Vi fikk i oss litt te og senere litt frokost, og Tim fortalte han hadde hatt en hyene på 5 meters avstand stirrende inn i campen. Til slutt pakka vi sammen alle sakene og la av gårde mot start. Og selvfølgelig måtte vi krysse elva, og ettersom det var fryktelig tidlig var elva dødelig kald og føttene mine datt nesten av. Nesten framme ved slutten av turen gikk rett inn i en bøffelflokk! Bare 20 meter fra oss! Men med barske Ian skremte han de av gårde med skumle lyder. Og like etterpå så vi to sjiraffer! Den ene superkjempeliten! Så søt!

Like før vi kom fram til plassen med bilen hadde vi en liten snakk og ha-det-bra-seremoni både til Umfolozi og William og meg. Vi tømte også ut vannflaskene våres. Ian sa han alltid gjorde det når han forlot et naturreservat for å si ha det, takk for fine tiden og gi tilbake det han lånte fra naturen.

Ikke lenge etter kom den andre gruppa. Gøy å se andre mennesker igjen og høre om deres opplevelse. Dette er definitivt en tur jeg aldri kommer til å glemme. Det var en utrolig fin erfaring og jeg lærte utrolig mye om meg selv, naturen, menneskets forhold til naturen og vice versa. Jeg lærte hvor viktig det er å leve i relasjon til naturen og hverandre. Jeg kommer virkelig til å savne folka i gruppa, og det er kjempeurettferdig at de skal fortsette turen til the Drakensburg (en fjellkjede litt lenger vest). Det var veldig trist å si ha det til alle. Spesielt kanskje til Ian fordi jeg vet jeg aldri kommer til å snakke med han igjen (de andre kan jeg snakke med på facebook), og han har en helt utrolig fantastisk personlighet. Øynene hans da han sa ha det, og ønskene hans om at jeg skulle leve et godt liv, ta vare på meg selv og de rundt meg og at han hadde troa på at jeg kom til å gjøre det bra fikk meg nesten til å gråte.

Nå sitter jeg i bilen på vei tilbake. Klokka og den teknologiske verdenen er tilbake. Skulle virkelig ønske vi levde uten å bekymre oss om tid. Denne uka har vært så utrolig avslappende og rolig ettersom vi ikke hadde noen tidsfrister og heller ingen tid å forholde oss til, bortsett fra dagslys. Kan kanskje si det har vært den mest avlappende uka i hele mitt liv. Men jeg må si det var litt godt å sitte på en ordentlig do og vaske hendene med såpe! Vaska de tre ganger og vannet var fortsatt brunt, æsj. Men det er ikke så fristende å gå tilbake til stress på skola, selv om jeg ser fram til en varm dusj.

1 kommentar:

Live sa...

Jeg har nå fulgt med på alle dagene i denne spennende uka og det høres helt fantastisk ut (og litt skummelt)! Håper jeg får muligheten til å oppleve noe av det samme.

Vi sees i september! :)