Torsdag

Jeg stod faktisk opp FØR jeg kunne se sola på himmelen i dag! Vi lagde frokost og pakket sammen tingene. Mens vi lata oss i sola før avspark kom det et svart nesehorn til syne på andre siden av elva, og det er det visst nok ikke vanlig at man ser! Senere kom også tre sebraer og en haug impalaer sammen i en svær gruppe. Vi hadde en rolig morgen før vi satte nesa mot neste camp. Var ingen lang gåtur, noe som var fint ettersom det var fryktelig varmt! Ian prata også mer i dag. Han har stort sett vært ganske stille gjennom hele turen, men når han først begynner å prate er det utrolig interessant å lytte! Han har et veldig spennende syn på livet og hvordan man burde leve og ta vare på det. Også hvordan man må ta vare på omgivelsene. Han tilbringer halve året ute på sånne turer som dette, og har gjort det omtrentlig halve livet.

Like før vi kom fram til den nye capen så vi sjiraff! Den var gammel og alene, stakkars, men utrolig søt med hvite ører, svart hals og hvit underkropp. Framme på campen fikk jeg meg turens første ”bad”. Det var rett og slett herlig! Man føler seg ganske dritt etter fire dager svetting i samme klær, og ingen såpe. Vi satte opp teltene for kvelden siden det var fare for regn, men Will, Tim, Georgia og jeg hadde likevel bestemt oss for å sove ute, uansett hva! Likevel, etter en halvtimes godsnakk med skyene begynte det å regne, og vi holdt ikke ut lenge før vi flykta inn. Og det skulle vise seg å være en god avgjørelse, senere hølja regner ned så kopper fløt rundt og tordnet var farlig nære. Men utrolig nok holdt bålet ut hele natta! Jeg fikk høre senere at Will hadde prøvd å skygge for det ved å stå over det og bre ut jakka, ikke tenkte han på at han bare kunne sette på kjelen. Men selv om han flykta inn i teltet for ti minutter da regnet var på sitt verste døde det likevel ikke. Imponerende.

Senere ble jeg vekka opp av William for nattevakt. Det var utrolig lite fristende når jeg fortsatt kunne høre regnet mot teltduken. Men jeg var heldig og bare få minutter etter at jeg kom ut slutta det å regne. Etter rundt en halv time kom Ian og begynte å lage en skummel drikk, og senere våknet også fuglene og andre dyr til live. Etter litt over en time, når skiftet mitt egentlig var over, begynte det å bli lysere, og sola å reise seg, men jeg tenkte jeg kunne la Georgia sove.